Debatt

To ansvarlige styringspartier bør klare å bli enige om å sette et nasjonalt klimamål

Det er uansvarlig å vedta et klimamål som ikke sier noe om hvor mye vi skal kutte Norges utslipp de neste ti årene. Derfor er det bra at så mange partier ikke blir med på regjeringens klimapolitikk, skriver Stig Schjølset og Anne Marit Post-Melbye.

Den alvorlige situasjonen krever fremdrift, forutsigbarhet og ambisjoner i klimapolitikken. Nå kan vi ende med å få for lite av alle de tre tingene, skriver Stig Schjølset og Anne Marit Post-Melbye.Foto: Terje Pedersen/NTB

Stig Schjølset

Daglig leder, Miljøstiftelsen Zero

Anne Marit Post-Melbye

Fagsjef, Miljøstiftelsen Zero

Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Torsdag trakk SV, Rødt, Venstre, KrF, MDG og Senterpartiet seg fra forhandlingene om et klimaforlik på Stortinget. De fem førstnevnte begrunnet det med at Arbeiderpartiet ikke vil heve ambisjonsnivået eller gå med på å sette et nasjonalt klimamål.

Nå ser det ut til at Norge kan ende opp med et klimamål i tråd med regjeringens forslag, støttet av Høyre: 70–75 prosent kutt i 2035, der det ikke stilles noen konkrete krav til klimakutt i Norge, og målet kan nås med kvotekjøp.

Ap og H mangler imidlertid én stemme på Stortinget for å sikre flertall. Det er ikke for sent for styringspartiene å endre kurs.

Det er bra at så mange partier sier klart nei til å gå med på regjeringens forslag.
Stig Schjølset og Anne Marit Post-Melbye
Zero

Dårlig nytt for klimaet

Det er bra at så mange partier sier klart nei til å gå med på regjeringens forslag. Et klimaforlik må ta utgangspunkt i et tydelig mål om nasjonale utslippskutt og følges opp med en konkret strategi for å nå målet. Regjeringens klimamelding har ingen av delene.

Samtidig er det dårlig nytt for klimaet at forhandlingene bryter sammen. Det er valgår, og en usikker verdensøkonomi og sikkerhetssituasjon. Det er viktigere enn på lenge med bred enighet om klimapolitikken.

Regjeringens klimamelding for 2035 beskriver presist og godt situasjonen: I 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn, og utslippene er så langt redusert med 9 prosent siden 1990. Mye går feil vei i verden, men klimaendringene fortsetter med økt styrke.

Les også

Europeisk landbruk frykter å «kollapse som et korthus». Tirsdag inntok bøndene Brussel – igjen

Uklok timing

Å legge frem en klimamelding i et valgår er uklokt dersom målet reelt sett er et bredt forlik. Partiene har mye å tjene på å vise at det er stor forskjell dem imellom.

Fremskrittspartiet mobiliserer på å peke på sløsing med offentlige midler til havvind og klimakutt, mens miljøpartiene viser til manglende utslippskutt, og for utydelige og lite forpliktende mål. Klima mobiliserer fortsatt velgere – og splitter dem.

Å legge frem en klimamelding i et valgår er uklokt dersom målet reelt sett er et bredt forlik.
Stig Schjølset og Anne Marit Post-Melbye
Zero

Det som kan ta kraften fra polarisering i klimapolitikken, er styringspartier som viser retning og tar ansvar, og samling på tvers av blokkene om retningen for klimapolitikken mot 2035. Isteden får vi en situasjon der Arbeiderpartiets og Høyres klimapolitikk kan angripes fra både venstre og høyre, og der risikoen for omkamper om klimamål og etablert klimapolitikk er høy.

Sist det ble enighet om et klimaforlik var i 2012. Det er et helt annet alvor i klimapolitikken i dag enn det var da. Klimaendringene er ikke lenger teoretiske og ligger foran oss. Klimaendringene er for alvor synlige, både i Norge, Spania og Bangladesh.

Den alvorlige situasjonen krever fremdrift, forutsigbarhet og ambisjoner i klimapolitikken. Nå kan vi ende med å få for lite av alle de tre tingene, med mindre Arbeiderpartiet og Høyre går med på et nasjonalt klimamål, og får SV, Rødt, Venstre og MDG tilbake til forhandlingsbordet. Det er ikke for sent.

Det ansvarlige er å sette et nasjonalt klimamål

Arbeiderpartiet startet regjeringsprosjektet i Hurdal med å sette et nytt nasjonalt klimamål for 2030 med ambisjoner om å reindustrialisere Norge i en grønn retning. Spol tre og et halvt år frem, og målet er isteden at norsk klimapolitikk skal ligge tettest mulig til EUs ambisjoner, med åpning for mye fleksibilitet. En rekke av de grønne industriprosjektene er utsatt eller avlyst, og statseide selskap som Equinor og Yara har satt store klimaprosjekter på pause.

Klimaet og naturen trenger forkjempere for de mest ambisiøse målene og de radikale tiltakene.
Stig Schjølset og Anne Marit Post-Melbye
V

To ansvarlige styringspartier bør klare å bli enige om å sette et nasjonalt klimamål. Bare på den måten vet politikere og næringsliv hva vi styrer mot.

Det ligger 35 saker til behandling i energi- og miljøkomiteen. Én av disse er Klimameldingen 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet. Én av de som er ferdig behandlet er representantforslaget og vedtaket om å utlyse 26. konsesjonsrunde.

Omstilling i oljeland kommer til å bli krevende. Men det vil være uforsvarlig å behandle klimameldingen uten å enes om en samlet retning for klimapolitikken til 2035. Et Storting som klarer å bli enige om å åpne for mer oljeleting i 2025, bærer også et særlig ansvar for å finne enigheter om retningen for norsk klimapolitikk til 2035.

Klimaet og naturen trenger forkjempere for de mest ambisiøse målene og de radikale tiltakene. Men klimasaken er aller mest tjent med mindre polarisering og at klimapolitikken faktisk flyttes noen skritt videre.