%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Erlend Wiborg svarer 
Jens StoltenbergVil regjeringen redusere avgiftene på grensehandelsutsatte varer nå når grensehandelen øker igjen?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Vil regjeringen redusere avgiftene på grensehandelsutsatte varer nå når grensehandelen øker igjen?
Før Stortingsvalget sa AP seg enig med FrP at det er en utfordringen med den økende grensehandelen. Etter stortingsvalget ser vi at regjeringen ikke har gjort noe for å redusere avgiftene på grensehandelsutsatte varer, tvert imot har flere av dem økt. Dette skjer samtidig som det har vært en eksplosiv vekst i matvareprisene, der deler av økningen skyldes regjeringens politikk, og også motvilje mot å redusere f.eks. matmomsen som FrP ønsker. Dette rammer lommebøkene til norske husholder kraftig, og grensehandelen rammer norske arbeidsplasser og verdiskapning. Nylig så vi at grensehandelen det siste året har økt med hele 5,9 %. Spesielt i mitt hjemfylke Østfold taper vi arbeidsplasser og skatteinntekter på regjeringens politikk.
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) brukte nordmenn 2,5 mrd. kroner på grensehandel i 1. kvartal 2025, en økning på 5,9 pst. fra 1. kvartal 2024. Samtidig var antallet dagsturer til utlandet om lag uendret. SSB peker på svekket norsk krone som en mulig årsak til hvorfor nordmenn i gjennomsnitt brukte mer penger på hver handletur over grensen 1. kvartal i år i forhold til i fjor. Grensehandelsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, noe som medfører at det er usikkerhet knyttet til de publiserte tallene.
Det er verdt å merke seg at SSB anslo grensehandelen i 1. kvartal 2019 til 3,9 mrd. kroner. Tallene fra 2019 er ikke direkte sammenlignbare med dagens tall, ettersom SSB endret metode for datainnsamling i 2023. De tyder likevel på at grensehandelen fremdeles er under nivået fra før pandemien, målt i nominelle kroner. Prisveksten i perioden gjør at endringen i reelle kroner er større.
Ifølge SSBs utgjorde kjøp av mat- og dagligvarer 45 pst. av nordmenns grensehandel i 1. kvartal 2025. For slike varer er norsk landbrukspolitikk og det høye tollvernet viktige drivere for grensehandelen. SSB anslår at kjøp av typiske grensehandelsutsatte varer med høyere særavgifter i Norge enn i Sverige, det vil si alkohol, tobakksvarer og mineralvann/brus, utgjorde i underkant av 30 pst. av total grensehandel i 1. kvartal i år. Dette illustrerer at grensehandel skyldes langt mer enn avgiftsforskjeller mellom Norge og Sverige. Andre forhold er høyere kostnadsnivå i Norge, tollvernet, butikkenes tilgjengelighet, vareutvalg, at butikkene i Sverige kan ha åpent på søndager, og konkurransesituasjonen og prissettingen i verdikjeden.
Jeg vil også minne om at avgiftene på alkohol og tobakksvarer skal bidra til redusert forbruk av helseskadelige varer, samt skaffe staten inntekter. Reduserte avgifter kan føre til økt forbruk, med økte helsemessige og sosiale kostnader som resultat.
Regjeringen vurderer gjeldende særavgifter løpende. Eventuelle endringsforslag vil bli fremmet i de årlige budsjettene.
