Når vil målet om at alle husstander skal ha tilgang til 100 Mbit/s bli nådd, og hvordan vil regjeringen sørge for at det skjer?

I Norge, som i resten av Europa, har vi en markedsbasert utbyggingspolitikk for ekomsektoren. Dette betyr at utbyggingen har vært – og er – basert på kommersielle beslutninger av markedsaktører. Dette har vært den gjeldende politikken i lang tid og gjennom skiftende regjeringer. Politikken må sies å ha vært svært vellykket, den har gitt oss i Norge svært god bredbåndsdekning, også sett i internasjonal sammenheng.

Fiberbredbånd er viktig i et fremtidsrettet bredbåndsnett. I henhold til en rapport utarbeidet for EU-kommisjonen i forbindelse med Digital Decade Policy Programme, var dekningen for fiberbredbånd i Norge i 2023 den sjette beste i Europa, og bedre enn i både Sverige og Danmark.[1]

I regjeringens digitaliseringsstrategi er det satt som mål at alle husstander og virksomheter skal ha tilbud om bredbånd med en nedlastingshastighet på minst 100 megabit per sekund innen utgangen av 2025 og minst 1 gigabit per sekund innen utgangen av 2030.

Tilbyderne investerer hvert år milliardbeløp i nye bredbåndsnett. Men noen steder er avstandene så store at det ikke er regningssvarende for tilbyderne å bygge nett. I disse områdene bidrar staten med midler. For å sørge for at alle i hele Norge skal ha et godt bredbåndstilbud, har regjeringen økt bredbåndstilskuddet betydelig. I år er tilskuddet på 415 millioner kroner, som er historisk høyt. Dette har gitt gode resultater.

Da regjeringen tiltrådte i 2021 var dekningen for 100 megabit per sekund på ca. 90 prosent av husstandene, mens den ved utgangen av 2024 var på ca. 99 prosent. På litt over tre år har dekningen altså økt med ni prosentpoeng. Jeg er svært fornøyd med denne utviklingen og den viser at regjeringens innsats har hatt god effekt. Med en så god utvikling er jeg optimistisk til at vi kan komme svært nær målet om at 100 prosent av husstandene skal ha tilbud om bredbånd med 100 Mbit/s innen utgangen av året.

Fylkeskommunene jobber nå med planleggingen av hvordan 2025-midlene skal brukes. 2023- og 2024-midlene er for en stor del lyst ut og tildelt utbyggere som jobber med å bygge ut høyhastighetsnett i de områdene som mangler dette.

Vi er avhengige av gode mobil- og bredbåndsnett for å fortsette digitaliseringen av samfunnet, og for å løse mange av de store utfordringene vi står overfor. Derfor vil regjeringen fortsette arbeidet og innsatsen for å legge til rette for gode og fremtidsrettede ekomtjenester til alle i hele landet, også i årene fremover.