%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Rasmus Hansson svarer 
Bjørn Arild GramHvor mye av den økte støtten til Ukraina for 2025 er allerede bevilget, og har regjeringen sendt nye tildelingsbrev for å sikre rask gjennomføring?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Høsten 2024 vedtok et samlet storting å øke støtten til Ukraina i 2025 fra 15 til 35 milliarder, Den militære støtten vil øke med 5,5 milliarder sammenlignet med 2024.
Hvor hvor mye av denne ekstrasummen har regjeringen allerede bevilget til Ukraina, og har regjeringen så langt gitt nye tildelingsbrev til forvaltningen slik at prosessen med å få identifisert prosjekter, overført midler og annet militært materiell tar så kort tid som mulig?
Ukraina har stort behov for økt støtte i sin forsvarskamp mot Russland. Dette året kan bli definerende etter at Russland har fått et større overtak i løpet av 2024, noe som gjør at Ukraina trenger midler og materiell raskt for å sette i gang egen produksjon og andre satsinger. Flere av Norges overføringer til Ukraina har tatt opp mot ett år fra vedtak til materiellet er på plass i Ukraina, noe som kan føre til store negative konsekvenser for Ukraina. Selv om det nå er satt av 35 milliarder til Ukraina for 2025, er det en enorm forskjell om disse pengene kommer i januar/februar, eller i november/desember. Det er derfor viktig at prosessene med overføring av midler og materiell tar så kort tid som mulig for å gi Ukraina en sterkest mulig posisjon. Hvis det er slik at ingen av de økte 20 milliardene for 2025 så langt er bevilget eller at det er gitt nye tildelingsbrev, er det ønskelig med en begrunnelse om hvorfor det er tilfelle i en situasjon hvor det er stort hastverk for å få overført Stortingets vedtatte støtte for 2025.
Det er krig i Europa og produksjonskapasiteten blir utfordret på en måte som vi ikke har sett siden andre verdenskrig. Ukrainas behov er enorme og tidskritiske. I forlengelse av dette har tempo i støtten en egenverdi. Samtidig vil de ukrainske behovene være enorme i lang tid fremover. Det er derfor nødvendig å balansere kortsiktige og akutte militære behov mot langsiktige tiltak. Dette inkluderer økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien og å sette i bestilling materiell med lang leveringstid, som luftvernsystemer.
Stortinget har vedtatt en ramme på 22,5 milliarder kroner til den militære støtten til Ukraina i saldert budsjett for 2025. Siden vedtak om nysalderingen av 2024-budsjettet og statsbudsjettet for 2025 18. desember i fjor er det forpliktet midler til konkrete tiltak for militær støtte til Ukraina for om lag 11,2 milliarder kroner. 7,7 milliarder kroner av dette gjelder tiltak for militær støtte til Ukraina i 2025. Beløpet utgjør om lag en tredjedel av rammen for 2025.
Tiltakene regjeringen har besluttet i 2025 inkluderer blant annet støtte til den maritime koalisjonen som Norge leder sammen med Storbritannia, trening av ukrainsk personell i Norge og utlandet, tiltak for økt produksjonskapasitet i Norge og tilskudd til anskaffelser fra ukrainsk industri. Regjeringen konsulterer Stortinget i forbindelse med beslutninger om militær støtte til Ukraina.
Forsvaret koordinerer og fremmer faglige anbefalinger og vurderinger om militær støtte til Forsvarsdepartementet i samråd med øvrige etater i sektoren. Disse fremmes løpende, basert på oppdrag og bestillinger spesifisert i tildelingsbrev og oppdragsbrev til etatene i forsvarssektoren. På samme vis har Forsvaret en koordinerende rolle i gjennomføring av besluttede tiltak. Intensjonen er at dette skal bidra til helhetlige anbefalinger og tempo i gjennomføring. Regjeringen og Stortinget har gjennom behandlingen av Prop. 44 S (2022-2023) og Meld. St. 8 (2023-2024) lagt til grunn en større risikovilje i den militære støtten enn vi vanligvis ville gjort, sett opp mot konsekvensene dersom Russland vinner frem med sin angrepskrig. Dette legger blant annet til rette for raskere utredning og gjennomføring. Samtidig skal midlene i Nansen-programmet forvaltes på en forsvarlig måte i tråd med grunnleggende forvaltningsprinsipper når beslutninger om militær støtte fattes og tiltak gjennomføres. Dette er viktig for å bidra til at midlene gir best mulig effekt for Ukraina, men også for å ivareta god forvaltning og opprettholde tilliten til Nansen-programmet over tid.
