Når vil utbetalingsordningen for ny vindkraftutbygging tre i kraft, og hvorfor er kontraktsprisunntak begrenset til kraft solgt i anleggets prisområde?
«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Kan finansministeren gjøre rede for når utbetalingsordningen for ny vindkraftutbygging skal tre i kraft, og hvorfor overgangsordningen for kontraktsprisunntak er blitt avgrenset til kraft solgt i anleggets prisområde?
Forslaget om grunnrenteskatt på landbasert vindkraft ble lagt frem for Stortinget i Prop. 2 LS (2023–2024). Stortinget vedtok å innføre grunnrenteskatten 19. desember 2023, med virkning fra 1. januar 2024. Lovvedtaket baserte seg på regjeringens forslag, men med enkelte endringer. Blant annet gjelder dette en utbetalingsordning for «nye kraftanlegg når anlegget blir satt i drift og Skatteetaten har gjennomført kontroll av fastsatt skatt». Tidspunktet for en eventuell utbetaling ligger dermed et stykke frem i tid. Ettersom denne lovteksten kom inn under stortingsbehandlingen, har den ikke ordinære forarbeider knyttet til seg. Lovteksten inneholder flere kriterier som fordrer utredning. I innstillingen forutsatte også flertallet at utbetalingsordningen ikke kan tre i kraft før ESA har godkjent løsningen. Finansdepartementet er i dialog med ESA for å avklare om lovbestemmelsen er forenlig med EØS-avtalen. Departementet kan foreløpig ikke si noe nærmere om ikrafttredelse av regelen om utbetalingsordningen.
Formålet med grunnrenteskattene er at en større del av meravkastningen (grunnrenten) fra naturressursene skal tilfalle fellesskapet. Den økonomiske verdien av kraftproduksjonen tilsvarer det kraften kan selges til i kraftmarkedet. Et kraftverk er fysisk nødt til å mate inn kraften i det prisområdet kraftverket ligger. Derfor er hovedregelen, både i grunnrenteskattene for vannkraft og landbasert vindkraft, at grunnrenteinntekten fastsettes med utgangspunkt i spotmarkedsprisen i det prisområdet kraften leveres inn på kraftnettet. Hovedregelen om spotmarkedspriser i grunnrenteskatten er ikke til hinder for at kraftselskaper kan inngå fastprisavtaler eller prissikre produksjonen, se boks 5.1 i Prop. 2 LS (2023–2024), ettersom selskapene kan tilpasse volumet som prissikres.
I nevnte proposisjon ble det likevel foreslått en tidsbegrenset unntaksregel i grunnrenteskatten for nye fysiske kraftavtaler, og det ble omtalt at «Departementet ønsker å komme næringen i møte, og foreslår derfor et tidsbegrenset unntak for årene 2024–2030. Unntaket innebærer en overgangsordning slik at inntekt fra fremtidige langsiktige, fysiske fastprisavtaler mellom uavhengige parter for prosjekter som etableres i denne tidsperioden, beregnes etter avtalt pris.». Ved stortingsbehandlingen ble det vedtatt at «Den nærmere avgrensningen og retningslinjene for unntaket fastsettes av departementet i forskrift.»
I forskriften § 18-10-5 nr. 3 er unntaket avgrenset som følger: «Kraft som er levert i henhold til kjøpekontrakt som omfattes av skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 3, verdsettes til kontraktsprisen. Kontraktene må ha en varighet på minst tre år og være knyttet til et vindkraftanlegg som etableres i perioden 2024-2030 og blir omfattet av grunnrenteskatt i den samme perioden. Kontrakten må gjelde kraft levert til kjøper som befinner seg i samme prisområde som vindkraftanlegget produserer. Endringer av vilkår i eller forlengelse av slik kjøpekontrakt innebærer at kontrakten ikke lenger er omfattet av skatteloven § 18-10 annet ledd bokstav a nr. 3.».
Det kan være store forskjeller i salgspris mellom prisområdene. Etter hovedregelen verdsettes som nevnt kraftproduksjonen i tråd med spotmarkedsprisen i det prisområdet vindkraftanlegget ligger. Tilsvarende er det i den nevnte unntaksregelen lagt til grunn at kraften må leveres til kjøper i samme prisområde som vindkraftanlegget produserer.