Er motstanden mot politiske signaler til idretten en endring fra statsrådens forgjenger, som signerte et opprop til IOC, og hvordan definerer statsråden sportsvasking?
«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Markerer motstanden mot å sende politiske signal til idrettsbevegelsen en endret linje fra statsrådens forgjenger Trettebergstuen, som signerte et opprop til IOC, og kan statsråden komme med sin definisjon av sportsvasking?
I spørretimen 15.01.25 trekker statsråden opp vanntett skott mellom regjeringen og idrettsbevegelsen. Ifølge statsråden er det ikke aktuelt å sende noen form for politiske signal fra regjerigen til den norske idrettsbevegelsen knyttet til Israels deltakelse i Uefa og Fifa, i forbindelse med gruppespillet i forkant av fotball-VM 2026. Dette på tross av at fotballpresident Lise Klaveness overfor NTB har påpekt at “NFF er en aktiv pådriver for at Det internasjonale fotballforbundet (Fifa) må håndtere den pågående sanksjonssaken mot Israel”.
Statsrådens forgjenger, Anette Trettebergstuen, signerte et opprop sammen med ministere fra andre land for å legge press på IOC om å holde fast på utestengelse av russiske og belarusiske utøvere fra internasjonal idrett. Dette kunne man blant annet lese i en pressemelding fra Kultur- og likestillingsdepartementet publisert på regjeringens hjemmesider 21.02.2023. I denne sier Trettebergstuen:
“Det er ingenting som tilsier at IOC bør revurdere sitt tidligere standpunkt om å utestenge russiske og belarusiske utøvere fra internasjonal idrett. Så skulle jeg ønske at vi kunne ha vært enda tydeligere overfor IOC, men det var viktig å få med flest mulig land på denne erklæringen, fordi det gir budskapet mer tyngde.”
I denne sammenhengen var det altså regjeringen politikk og ønske å være enda tydeligere.
I tillegg til det som oppfattes som en ny linje fra statsråden, nekter også statsråden for at israelsk deltakelse i internasjonal toppfotball har noe med sportsvasking å gjøre. Statsråden later til å mene at sportsvasking forutsetter at man aktøren må være arrangør. Det vil altså si at eksempler som Saudi-Arabia sitt oppkjøpt av den engelske fotballklubben Newcastle, fracking-selskapet Ineos oppkjøp av sykkellaget Team Sky eller russisk deltakelse i internasjonale idrettsarrangementer de selv ikke arrangerer, ikke regnes som sportsvasking av statsråden.
Det er ikke noe linjeskift i regjeringens forhold til idretten. Vi har hele tiden anerkjent idrettens autonomi og rett til selv å bestemme hvem som skal kunne delta i deres egne konkurranser. Likeledes har vi hele tiden anerkjent norsk idretts rett til selv å bestemme hvilke internasjonale konkurranser de selv skal delta i.
Den norske og de andre nordiske lands idrettsorganisasjoner tok kraftig avstand fra Russlands uprovoserte angrepskrig mot Ukraina, og de ga flere uttalelser og oppfordringer bl.a. til IOC om ikke å slippe til russisk og belarusisk deltakelse i internasjonal idrett. I samsvar med regjeringens politikk når det gjelder Russlands angrep på Ukraina, støttet min forgjenger Trettebergstuen opp om norsk og nordisk idretts tydelige standpunkt i dette spørsmålet. Dette skjedde blant annet i form av å undertegne internasjonale erklæringer sammen med likesinnede land.
Som jeg understreket i de to foregående svarene til representanten Nyholt har konflikten i Gaza skapt ufattelige lidelser. Norge har gitt tydelige budskap både til Israel og Hamas, og vi gjør det vi kan for å få til varige politiske løsninger basert på respekt for folkeretten.
Jeg er usikker på hvor fruktbart det er å polemisere om en tolkning av begrepet sportsvasking. En handling eller tilstand innenfor idretten kan være kritikkverdig selv om den ikke blir definert som sportsvasking. Men siden representanten Nyholt tydeligvis mener jeg har forstått begrepet feil, ønsker jeg å referere til hvordan Store Norske Leksikon definerer sportsvasking:
«Sportsvasking er en betegnelse som brukes når en stat arrangerer, sponser eller tar eierskap til høyprofilerte sportsbegivenheter eller sportsorganisasjoner, i den hensikt å avlede oppmerksomheten fra forhold som den samme staten er under sterk kritikk for, især brudd på menneskerettighetene eller forbrytelser mot menneskeheten. Sportsvasking er også når et selskap (eksempelvis en idrettsklubb) eller enkeltpersoner benytter sport til å forbedre et dårlig omdømme.»
Det var ikke min intensjon i svaret til representanten Nyholt i spørretimen den 15. januar å gi en fullstendig definisjon av begrepet, men kun å få fram hvordan begrepet sportsvasking vanligvis oppfattes.
Representanten Nyholt er i sin fulle rett til å kritisere Det internasjonale fotballforbundet (FIFA) for å ha latt Israel delta i kvalifiseringen til VM i fotball i 2026, men jeg mener fortsatt at Israel ikke bedriver sportsvasking fordi de deltar i en turnering som nesten alle andre land i verden også gjør, og all den tid Israel er å betrakte som en etablert idrettsnasjon og fast deltaker i kvalifiseringskamper til fotball-VM.