Hvordan vurderer statsråden Eksfin sine rammebetingelser opp mot danske EIFO når det gjelder finansiering av gjenoppbygningsprosjekter i Ukraina, og vil det bli vurdert justeringer for å styrke norsk næringslivs bidrag?

Den 1. januar 2025 ble det opprettet en egen ordning for Ukraina i Eksportfinansiering Norge (Eksfin) med en garantiramme på 630 millioner kroner. Hensikten med ordningen er å redusere risikoen for private aktører og legge til rette for norsk næringslivs deltakelse i gjenoppbyggingen av Ukraina.

Danmarks Eksport- og Investeringsfonds (EIFO) har også en Ukraina-ordning. Denne er todelt, med én del rettet mot offentlige kjøpere og én mot private kjøpere. Den delen av ordningen som rettet mot offentlige kjøpere kan ha et gaveelement på opptil 40 pst. Dette innebærer at lån til kjøp av danske varer og tjenester gis i kombinasjon med dansk bistand, såkalte blandede kreditter. I Norge er det et etablert prinsipp at vår bistand skal være ubunden, og uten krav til kjøp av norske varer og tjenester. Dette er også slått fast som et prinsipp for norsk støtte til Ukraina i Prop. 44 S (2022–2023).

Den andre delen av EIFOs ordning er rettet mot private kjøpere, og denne delen har ikke et gaveelement. Vilkårene i den norske ordningen tilsvarer den delen av den danske ordningen som er rettet mot private kjøpere. I likhet med den danske ordningen er Eksfins Ukraina-ordning åpen for både private og offentlige ukrainske kjøpere, men uten gaveelementet for offentlige kjøpere. Både den norske og den danske ordningen er lagt opp i tråd med det internasjonale regelverket for eksportfinansiering, og legger opp til å utnytte det handlingsrommet som finnes innenfor regelverket. Stortinget har for eksempel åpnet for et midlertidig unntak fra krav om bankmedvirkning i Ukraina. I likhet med danskene kan Eksfin også tilby inntil 100 prosent dekning for kostnader knyttet til politisk risiko, slik som ekspropriasjon, valuta¬restriksjoner eller krigsskade. Eksfin har også samme handlingsrom som danskene når det gjelder f.eks. prising, løpetider og krav om nasjonalt innhold.

Det er ikke et krav at offentlige kjøpere i Ukraina må stille en statsgaranti i den nye ordningen. Vurderingen av kredittverdighet og hvilken sikkerhet som skal stilles hos offentlige ukrainske kjøpere, som f.eks. kommuner og fylker, håndteres av Eksfin individuelt i hver sak. Den kredittfaglige kompetansen og vurderingsansvaret ligger hos Eksfin, som har fått delegert myndighet til å fatte beslutninger i enkeltsaker.

Regjeringen følger med på bruken av ordningen, utnyttelsen av rammen og behovene i næringslivet. Ettersom ordningen legger opp til å utnytte det internasjonale handlingsrommet innenfor regelverket for eksportfinansiering, er min vurdering at det ikke er behov for å justere på innretningen av ordningen nå.

La det være klart at vi støtter norsk næringsliv i deres engasjement for å bidra i Ukraina – både nå og på lengre sikt – gjennom Eksfin og andre virkemidler. Vi har for eksempel god og løpende kontakt med ukrainske myndigheter gjennom vår felles økonomiske kommisjon og en dedikert arbeidsgruppe for energi, hvor også bedriftene deltar. I høst kom vi til enighet om en oppdatering av frihandelsavtalen mellom EFTA og Ukraina. Videre har vi regelmessige møter med partene i arbeidslivet og næringslivet om Ukraina, og i fjor høst besøkte jeg selv Kyiv sammen med representanter fra flere norske bedrifter. Jeg er også svært glad for at Innovasjon Norge nå snart etablerer en tilstedeværelse i Kyiv, som vil bli et viktig kontaktpunkt for norsk næringsliv.