%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Une Bastholm svarer 
Andreas Bjelland EriksenHvordan har regjeringen kommet fram til at et klimamål på 70-75% utslippskutt i 2035 uten et nasjonalt delmål er i tråd med Parisavtalen når dette ikke stemmer overens med konklusjonene og anbefalingene fra Miljødirektoratet, IEA og EUs vitenskapelige klimaråd?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvordan har regjeringen kommet fram til at et klimamål på 70-75% utslippskutt i 2035 uten et nasjonalt delmål er i tråd med Parisavtalen når dette ikke stemmer overens med konklusjonene og anbefalingene fra Miljødirektoratet, IEA og EUs vitenskapelige klimaråd?
Regjeringen har fremmet et klimamål om 70-75% utslippskutt i 2035 sammenlignet med 1990, og skriver i klimameldingen (Meld. St. 25 (2024-2025)) at dette “vurderes å være i tråd med Parisavtalens prinsipper om progresjon fra forrige mål og høyeste mulige ambisjon” (s. 204).
Skal vi nå 1,5 gradersmålet må verdens samlede utslipp halveres innen 2030 og nå netto null tidlig på 2050-tallet. Det internasjonale energibyrået (IEA) påpeker at avanserte økonomier aggregert bør være på netto null innen 2045, hvis vi skal nå netto null globalt i 2050.
Dette er noen av årsakene til at Miljødirektoratet anbefaler et 80% utslippskutt mål der minst 60% skal tas nasjonalt, og mener dette er i tråd med Parisavtalens prinsipper og målsetninger, samt i tråd med 1,5-gradersmålet.
Videre viser EUs vitenskapelige klimaråd hva som er rettferdig og gjennomførbart og konkluderer med at det bør kuttes mellom 71-87% i 2035.
Det internasjonale Energibyrået (IEA) peker på at rike land bør kutte utslippene med 80% innen 2035 sammenlignet med 2022 for å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Dette tilsvarer 81% for Norge sammenlignet med 1990.
Det følger av Parisavtalens artikkel 4 at land skal utarbeide, melde inn og opprettholde suksessive, nasjonalt fastsatte bidrag (klimamål) som de akter å realisere. De suksessive nasjonalt fastsatte bidragene vil utgjøre en progresjon fra forrige mål og være uttrykk for landets høyeste mulige ambisjon i henhold til artikkel 4.3. Bidragene skal gjenspeile partenes felles, men differensierte ansvar og respektive muligheter sett i lys av ulike nasjonale omstendigheter. Det fremkommer også av Parisavtalens artikkel 4.4 at parter som er industriland, fortsatt bør gå foran ved å påta seg absolutte mål for utslippsreduksjoner som dekker hele økonomien.
Regjeringens forslag til Norges klimamål for 2035 følger alle disse kravene fra Parisavtalen. Forslaget utgjør en progresjon fra Norges nåværende nasjonalt fastsatte bidrag for 2030 som er på å kutte utslippene med minst 55 prosent sammenlignet med 1990. Ambisjonsnivået vurderes å være i tråd med Parisavtalens prinsipp om at målet skal være uttrykk for landets høyeste mulige ambisjon. I vurderingen av hva som er landets høyeste mulige ambisjon må det tas med betraktninger om nasjonale forutsetninger og forhold. Klimamålet som foreslås lovfestet vil ligge godt over snittet for globale milepæler som fremkommer av funnene i FNs klimapanels rapporter, og vurderes å være et rettferdig og ambisiøst bidrag i tråd med å begrense global oppvarming til godt under 2 grader og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader celcius over førindustrielt nivå. Partene skal gjennomføre nasjonale reduksjonstiltak med sikte på å nå målene med slike bidrag. Det er imidlertid ingen bestemmelser i Parisavtalen som tilsier at land skal sette seg nasjonale delmål.
Regjeringen legger, og vil fortsette å legge til rette for betydelige utslippsreduksjoner nasjonalt fram mot 2035, for å sikre nødvendig omstilling til lavutslippssamfunnet. Målet skal i hovedsak nås gjennom nasjonale tiltak og gjennom samarbeidet med EU.
