Vi trenger en nytenkning i norsk veteranpolitikk

Veteranpolitikk for fremtiden

Landet trenger en proaktiv veteranpolitikk som både sørger for ivaretakelse og anerkjennelse av utenlandsveteranene, men også for deres nærstående og etterlatte.

En kommende rødgrønn eller borgerlig regjering må tydelig formulere en helhetlig veteranpolitikk som ikke avgrenser seg til forsvarspolitikken alene, men også som en integrert del av andre saksområder, som helse-, arbeidslivs-, kommunal og kulturpolitikken.

I kommende stortingsperiode skal politikerne ta stilling til flere sentrale veteranpolitiske saker, som sluttføringen av regjeringens nasjonale tiltaksplan for veteranfeltet, og utredningen av en egen veteranlov. 

En helhetlig og fremtidsrettet veteraninnsats må være en integrert del av forsvarsplanleggingen, ikke et tillegg i ettertid

Tiltaksplanen preges nå av store forsinkelser i gjennomføringen og manglende involvering av Stortinget. Planperioden går ut i 2028, og vi er spørrende til hva regjeringen vil gjøre videre? Legges det frem en ny tiltaks- eller handlingsplan? SIOPS mener det er på tide at det kommer på plass en ny stortingsmelding for veteranfeltet, som aktualiserer tiltak for storsamfunnets ivaretakelse, men også for den aktive rollen til utenlandsveteranene i en ny forsvars- og sikkerhetspolitisk virkelighet.   

Et samlet storting vedtok i vår at regjeringen skal levere et forslag til en særskilt veteranlov, et stort og viktig gjennomslag for SIOPS. SIOPS har arbeidet lenge for at utenlandsveteranene og de nærstående skulle få et styrket rettighetsvern i en egen lov, noe Norge har manglet sammenlignet med allierte som Nederland og Canada. Norsk og europeisk veteranhistorie har blitt skrevet, og SIOPS forventer nå direkte deltagelse i regjeringens kommende lovutvalg.

Flere spørsmål kan diskuteres i lovprosessen, slik som kommunenes rolle i veteranarbeidet og prinsippet om omvendt bevisbyrde i erstatningssakene for skadde veteraner fra internasjonale operasjoner.

Manglende system

Dagens militære og sivile ivaretakelsessystem er i liten grad innrettet etter sen sykdomsdebut blant skadde utenlandsveteraner. Forsvaret har et aktivt oppfølgingsansvar i ett år etter tjenesten, familiekoordinatorer er fjernet i forsvarsetaten, og kompetansen på veteranhelse er fremdeles varierende i det sivile helsevesen. Krigsrelaterte skader blant hjemvendt personell, som PTSD (posttraumatisk stresslidelse), kan forekomme så lenge som 10 og 15 år etter tjenesten. Veteranforskningen viser også at flere utenlandsveteraner som slutter i Forsvaret, har en høyere risiko for helseplager.

SIOPS har gjennom flere år arbeidet aktivt for å fremme det vi mener er et åpenbart behov for at Forsvaret påtar seg et livslangt oppfølgingsansvar for den enkelte utenlandsveteran. Ivaretakelsen av veteranfamiliene må også styrkes og formaliseres ytterligere.    

Selv om veteranivaretakelse i Norge har blitt styrket betraktelig de siste årene, må vi erkjenne at dette fortsatt er et ungt og umodent felt i utvikling. Med en sikkerhetssituasjon i rask endring er det avgjørende at Forsvaret ligger i forkant i hvordan de organiserer og gjennomfører sitt veteranarbeid. En helhetlig og fremtidsrettet veteraninnsats må være en integrert del av forsvarsplanleggingen, ikke et tillegg i ettertid.