Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

Ifølge sentralstyremedlem i Europabevegelsen, Siri Helene Haugen, er mine og Nei til EUs bekymringer rundt en eventuell norsk tilslutning til EUs helseunion i stor grad basert på feilslutninger og misforståelser. Haugens innlegg i Altinget den 11. februar mangler imidlertid gode svar på problemene en tilslutning vil kunne reise for Norge. 

Rent overordnet er det fortsatt uklart hva HERAs fullmakter i en eventuell krisesituasjon vil være.

Einar Frogner
Leder, Nei til EU

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til helseunionen med en sunn skepsis. Haugen underspiller hvor mye makt som vil kunne flyttes fra norske beslutningstagere til Brüssel ved en tilslutning. Hun løfter frem at European Health Emergency Preparedness and Response Authority (HERA) vil kunne tilby medlemslandene innkjøpsavtaler for vaksiner, og at det er frivillig for medlemslandene om de vil inngå avtalene. Men rent overordnet er det fortsatt uklart hva HERAs fullmakter i en eventuell krisesituasjon vil være. Om det foreligger en krisesituasjon, skal dessuten avgjøres på EU-nivå.

Hensynet til handlekraft i en slik situasjon er bakgrunnen for at HERA er opprettet som et direktorat i EU-kommisjonen, noe som gir den en annen status enn EU-byråer som er egne forvaltningsorganer. Dette byr på problemer for åpenheten i HERAs virksomhet, og dessuten har det blitt løftet bekymringer rundt legemiddelindustriens innflytelse på opprettelsen. Dette er bekymringsfullt når problemer med åpenhet og innsyn knyttet til EUs innkjøp av vaksiner under pandemien nå også har kommet til overflaten.