Mener statsråden det er forsvarlig av ferdigmatprodusenter å anbefale forbrukere å varme opp mat i plast, eller vil regjeringen se på strengere regulering av anbefalinger som kan medføre helserisiko for forbrukere?

Maten vår skal være trygg, og det bekymrer meg at enkelte studier kan tyde på at eksponering for mikroplast – blant annet gjennom mat og drikke – kan utgjøre en helsefare for mennesker. Likevel foreligger det ikke noen klare konklusjoner om risikoen. Grunnlaget for hvordan myndighetene håndterer ulike typer risiko fra mat, er vurderinger fagekspertene gjør av sammenstilt kunnskap. Innen dette området er kunnskapen foreløpig mangelfull. Det er behov for bedre og standardiserte analysemetoder, eksponeringsanalyser og kunnskap om effektene av mikro- og nanopartikler. Selv om det er for tidlig å slå fast at mikroplast er et folkehelseproblem, er det uansett viktig å jobbe med tiltak for å redusere spredningen, og dermed eksponeringen, så mye som mulig.

Det EØS-baserte regelverket for emballasje og materialer som er ment å komme i kontakt med mat, er strengt. Et viktig og overordnet krav er at matemballasjen skal være trygg og ikke avgi stoffer til næringsmiddelet i mengder som kan utgjøre en helsefare. Plast er et av materialene som er mest detaljregulert, og plaststoffene (utgangsstoffene) som er lov å bruke er risikovurdert av EUs mattrygghetsorgan, EFSA. Det er fastsatt restriksjoner for de stoffene som er tillatt å bruke i plast, blant annet migrasjonsgrenser – altså hvor mye av et plaststoff som kan avgis/migrere til maten. Matprodusentene har ansvaret for at plast-emballasjen de bruker overholder disse grenseverdiene. Det gjelder også for emballasje som er ment å varmes opp av forbrukerne sammen med maten, som blant annet er tilfellet for ulike ferdigretter. Denne oppvarmingen skal ikke føre til at det overføres mer av disse stoffene enn de gitte grenseverdiene.

Mikro-/nanoplast finnes overalt, også i mat og drikke. Det er behov for mer kunnskap og forskning om hvordan og hvor mye mikro-/nanoplast som ender opp i mat (deriblant bidrag fra matkontaktmaterialer), samt eventuelle negative helseeffekter dette kan ha for mennesker. Mikro-/nanoplast er ikke konkret regulert i regelverket for matemballasje, men omfattes av den samlede migrasjonsgrensa for plast. Plastemballasje skal ikke avgi bestanddeler til næringsmidler over en viss mengde.

For tiden revideres hele regelverket om matemballasje (matkontaktmaterialer) i EU. Hvordan det nye regelverket kommer til å bli utformet vet vi ikke ennå. Mattilsynet deltar i denne regelverksutviklingen og har spurt om det kan være aktuelt å inkludere krav til mikroplast. EU-kommisjonen har sagt at det ikke er planer om det nå på grunn av det svake kunnskaps-grunnlaget, men har vist til at den samlede migrasjonsgrensa uansett omfatter mikroplast. Norge kommer til å støtte et arbeid med å regulere mikro-/nanoplast spesifikt når mer kunnskap er på plass.

Det finnes noen studier som tyder på at oppvarming av plastbeholdere kan føre til økte utslipp av mikroplast og plastkjemikaler, spesielt når beholderne ikke er ment for slik varmebehandling. Mattilsynet informerer om hvilke materialer og produkter som ikke egner seg til kontakt med mat, slik at forbrukerne kan unngå bruk, inkludert oppvarming, som øker risikoen for å få i seg stoffer i mulig skadelige mengder. Myndighetene forutsetter, og fører tilsyn med, at produsentene av ferdigretter bruker materialer som er egnet til formålet og i samsvar med kravene i regelverket. På grunn av de nevnte kunnskapshullene om forekomst og effekter av mikro- og nanoplastpartikler har helsemyndighetene ikke noe grunnlag for å si at tilberedningsinstruksene for ferdigmat bidrar til å gjøre den mindre trygg.

De siste årene har det i EU vært flere store forskningsprosjekter om mikroplast. Norge ved Folkehelseinstituttet har deltatt og blant annet studert eksponeringen fra flaskevann og effekter på immunsystemet. Resultatene fra denne forskningen og nye planlagte samarbeidsprosjekter kommer til å bedre kunnskapsgrunnlaget for framtidig regulering og andre tiltak.