Grønland har inntatt førersetet – med USA som passasjer

Da Norge ga fra seg lederskapet i Arktisk råd 12. mai, skjedde det noe historisk: Det er Grønland, ikke Danmark, som skal lede. For første gang er det umulig å overse at Grønlands selvstyre har egne ambisjoner i nord, skriver Christian Prip.

Grønlands utenriksminister Vivian Motzfeldt skal nå lede Arktisk råd politisk på vegne av Kongeriket Danmark. Til tross for at Grønland er grunnen til at Danmark i det hele tatt har en plass ved bordet i dette rådet, er det første gangen Grønland får ha hovedansvaret.Foto: Jan Sørensen/FNI/Rune Stoltz Bertinussen/NTB

Christian Prip

Seniorforsker, Fridtjof Nansens Institutt

12. mai 2025 skjedde det noe viktig i Tromsø: Norge ga fra seg lederskapet i Arktisk råd etter to år med diplomatisk balansegang. Målet har vært å holde rådet i live, samtidig som man har markert avstand til Russland, det største arktiske landet.

Nå er det Kongeriket Danmark som tar over, men med Grønland i førersetet.

Storpolitiske utfordringer

Arktisk råd er det viktigste forumet for arktisk samarbeid mellom de åtte arktiske statene. Regionen var lenge preget av lavspenning og fredelig sameksistens. Men i 2022 satte sju av medlemslandene arbeidet i rådet på pause, som en protest mot Russlands invasjon av Ukraina. Under Norges lederskap ble samarbeidet gradvis gjenopptatt i de faglige arbeidsgruppene, noe som holdt liv i rådet, om enn på lavt bluss. Samtidig ligger det hele tiden en fare for at Russland skal trekke seg ut, og dermed rive teppet vekk under hele samarbeidet.

I tillegg kommer usikkerheten rundt hvordan USA vil opptre i Arktisk råd under en eventuell ny Trump-administrasjon. Sist gang han var president, endte ministermøtet i Arktisk råd for første gang uten en felles slutterklæring. Årsaken var daværende amerikansk utenriksminister Mike Pompeos motstand mot formuleringer om klimaendringer. Trumps forhold til urfolk har også vært anstrengt, blant annet da han ønsket å gi Mount Denali i Alaska det tidligere navnet Mount McKinley tilbake.

Grønland er grunnen til at Danmark i det hele tatt har en plass ved bordet i Arktisk råd.
Christian Prip
Seniorforsker, Fridtjof Nansens Institutt

Danmarks og Grønlands indre dragkamp

Grønland er grunnen til at Danmark i det hele tatt har en plass ved bordet i Arktisk råd. Likevel har Danmark fram til nå hatt hovedrollen på vegne av hele kongeriket. Det er ikke lenger like selvsagt.

Med den grønlandske selvstyreloven fra 2009 fikk Grønland overført ansvar for flere politikkområder, også mange av dem som behandles i Arktisk råd. Loven åpner for selvstendighet dersom det grønlandske folket ønsker det. Økt nasjonal selvtillit, kombinert med det kommende «danske» formannskapet, har gjort at Grønland nå krever en tydeligere rolle i rådet, ikke bare som deltaker, men som leder.

Dette kom overraskende på myndighetene i København. Utenriksdepartementet ønsket å følge gammel oppskrift og utnevne en dansk karrierediplomat som arktisk ambassadør. Reaksjonen fra de grønlandske medlemmene i Folketinget lot ikke vente på seg, Aaja Chemnitz (IA) kalte det «koloniherre-mentalitet», Aki-Matilda Høegh-Dam (Siumut) kalte det «latterlig».

Grønlands landsstyre nektet å godta utnevnelsen. De krevde at ambassadøren skulle utpekes av Grønland, og at det ikke skulle lanseres noen ny arktisk strategi for Kongeriket Danmark før Grønland hadde vedtatt sin egen.

Danmark hadde i realiteten ikke noe svar på disse kravene. Et «dansk» formannskap uten grønlandsk støtte ville mangle legitimitet, både innad og utad.

Les også

Barth Eides Grønland-uttalelse vekker oppsikt

En ny balanse innad i kongeriket

Løsningen ble en avtale: Grønlands utenriksminister skal lede Arktisk råd politisk på vegne av kongeriket, og det er Grønland som utnevner den arktiske ambassadøren. Ambassadøren blir også leder for gruppen av høytstående embetsrepresentanter i rådet (Senior Arctic Officials, SAO).

Disse forhandlingene skjedde før Trump i 2019 kom med sitt berømte ønske om at USA skulle kjøpe Grønland, en uttalelse som ble avvist kontant både i Danmark og Grønland. Dette bidro til å styrke båndene mellom de to, samtidig som det ga ny kraft til den grønlandske selvfølelsen. Det er nå Grønland som skal lede Arktisk råd, mens USA, stormakten som ville kjøpe dem, sitter som vanlig medlem.

Det er også avtalt at den arktiske ambassadøren skal ha kontor både i Nuuk og København. Det markerer at lederskapet er et felles prosjekt, ikke en soloforestilling for Grønland.

Dette kan gi de arktiske urfolkene større innflytelse i tiden framover, på tvers av landegrenser.
Christian Prip
Seniorforsker, Fridtjof Nansens Institutt

En ny type lederskap

Norges lederskap har vist at Arktisk råd i dag står overfor andre utfordringer enn tidligere. Rådets kjerneoppgaver, som miljø, klima, hav og bærekraftig utvikling, står fortsatt sentralt. Men nå må disse oppgavene håndteres parallelt med et komplekst geopolitisk og sikkerhetspolitisk bakteppe. Solidaritet med Ukraina og tydelig avstand til Russlands krig må veies opp mot risikoen for at Russland trekker seg helt ut, og dermed gjør rådet irrelevant.

Urfolk og arktiske samfunn i sentrum

Kongeriket Danmarks formannskapsprogram ligger tett på det norske. Også her står bærekraftig økonomisk utvikling, havet, klima og biologisk mangfold sentralt. Men en viktig forskjell er at der Norge vektla «de nordlige folkene», har Danmark gitt høyeste prioritet til «urfolk og arktiske samfunn», integrert i alle temaene.

Ambisjonen er å bringe rådets arbeid tettere på befolkningen i Arktis, og å kombinere tradisjonell kunnskap fra urfolk med moderne forskning. På den måten ønsker man også å styrke det som er et unikt særtrekk ved Arktisk råd, de seks urfolksorganisasjonene som har fast plass ved bordet, side om side med statene.

Siden ministermøtene fortsatt er på is, kan dette gi de arktiske urfolkene større innflytelse i tiden framover, på tvers av landegrenser. Grønland, hvor rundt 90 prosent av befolkningen regnes som urfolk, er godt posisjonert til å fremme denne agendaen.

Et annet kraftsenter i rådet er de faglige arbeidsgruppene. De ble vekket til live igjen under Norges lederskap, etter å ha ligget i dvale. Disse gruppene leverer rådets viktigste resultater, blant annet vitenskapelige rapporter, overvåking av miljøets tilstand, tekniske anbefalinger og retningslinjer til de arktiske statene.

Nå er det opp til Grønland, med Danmark og Færøyene i ryggen, å videreføre dette arbeidet. I en tid hvor mye er usikkert, kan Arktisk råd fortsatt være en stabil, arktisk plattform.

Les også