Ventetidene gikk ned i april, men fortsatt langt igjen til målet

– Jeg er glad for at ventetidsløftet har effekt og vil takke alle ansatte og ledere som hver dag bidrar til at innbyggerne våre skal få raskere helsehjelp, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre i en pressemelding.

Torsdag kom ventetidstallene for april. De viser at ventetiden for påbegynt helsehjelp gikk ned med sju dager fra mars til april. Pasientene måtte likevel vente i snitt 68 dager på å få helsehjelp.

Lengst var ventetiden for somatiske pasienter med 70 dager. Det var åtte dager kortere enn i mars.

For voksne i psykisk helsevern, ble ventetiden redusert med to dager, mens den var like lang for barn og unge i psykisk helsevern. Ventetiden for ruspasienter gikk ned med én dag.

Se alle ventetidstallene hos FHI her.

Forventet, men gledelig

Ifølge helseministeren er det en kombinasjon av en lang rekke tiltak, som gir positive utslag på april-tallene:

– Det var forventet og er absolutt gledelig, men innsatsen fortsetter på alle fronter, for ventetidene skal ytterligere ned gjennom 2025 og videre, sier han.

Neste måned er det ett år siden Vestre lanserte ventetidsløftet. Det innebærer at ventetidene skal ned på samme nivå som før pandemien. Det skal skje innen utgangen av året.

April-tallene viser at det er et godt stykke igjen dit.

For alle fagområder samlet og for somatiske pasienter, lå ventetiden 11 dager over nivået i april 2019. Voksne i psykisk helsevern ventet i snitt fem dager lengre i april 2025, sammenlignet med samme måned for seks år siden.

Men det er også positive nyheter for regjeringen i de nye tallene. Ruspasienter hadde kortere ventetid i april 2025 enn samme måned i 2019. For barn og unge i psykisk helsevern, var ventetiden den samme i 2019 og 2025.

Høyre: Feilslått politikk

Nestleder i Høyre, Henrik Asheim, er ikke imponert over regjeringens innsats for å få ned ventetidene:

– Støre-regjeringen har skapt en alvorlig ventetidskrise som har rammet pasientene hardt i snart fire år, sier han i en e-post.

– I ett år har helsepersonell jobbet knallhardt med fare for rovdrift, for å rette opp Støre-regjeringens feilslåtte politikk.

Asheim mener pasienter, helsepersonell og sykehus fortjener bedre enn det han kaller "Støre-regjeringens skippertaksstyring".

– Vinner Høyre valget i september, skal vi sikre en sterk og forutsigbar sykehusøkonomi, gi sykehusene bedre betalt for å behandle flere pasienter og øremerke penger til kjøp av ledig behandlingskapasitet, sier han.

Nesten 197.000 venter fortsatt

Også for dem som har startet helsehjelpen, men som venter på å komme videre, gikk ventetiden ned i april. Denne gruppen ventet 22 dager kortere enn i april i fjor.

Selv om ventetidene gikk ned, er det fortsatt nesten 197.000 pasienter som venter på helsehjelp. Det er rundt 64.000 færre enn i april i fjor.

Det har vært og er fremdeles nødvendig med ekstrainnsats for å gi behandling til mange som har ventet lenge.

Jan Christian Vestre
Helse- og omsorgsminster (Ap)

– Ventetidsløftet har hele tiden handlet om å skape varig positiv endring og permanent kortere ventetider, sier Vestre.

– Det har vært og er fremdeles nødvendig med ekstrainnsats for å gi behandling til mange som har ventet lenge.

Samtidig som de ansatte jobber overtid og sykehusene kjøper flere tjenester privat, gjennomføres det en rekke tiltak som skal gi varige utslag på ventetidene.

Bl.a. jobbes det med å få til bedre oppgavedeling, ny teknologi, mer effektive pasientforløp, fjerning av tidstyver og mer samarbeid med private aktører.

– Alt dette vil komme pasientene våre til gode fremover, sier Vestre.