Helsepolitikken er på kollisjonskurs med arbeidslinja

Når fritiden ikke lenger strekker til

Rapporten viser at i første omgang gjør mange «pårørendearbeid» i helger, ferier og på kvelder, særlig de som er pårørende til eldre. Men når omsorgsbehovene vokser, og hjelpen fra det offentlige svikter eller kuttes, så begynner flere å redusere arbeidstid eller bruke egenmelding og sykemelding som støtteordning og inntektssikring. Noen forlater arbeidslivet helt. Det går utover helse og livskvalitet, vi får flere pasienter ut av en diagnose og folk som ender på stønader. 

Det er et alvorlig varsko til arbeidsgivere, ledere og for alle HR-strategier i både offentlig og privat sektor.

Anita Vatland
Generalsekretær, Pårørendealliansen

Dette gjelder særlig kvinner. Ikke fordi de vil, men fordi det fortsatt er de som oftest trår til når eldre foreldre blir syke, eller ektefellen trenger pleie. I typiske kvinneyrker der vi allerede mangler arbeidskraft, ser vi en tydelig effekt av denne dobbeltrollen. Det er lettere å redusere stilling når du jobber i turnus eller skrift.

Rapporten viser også at pårørende allerede reduserer arbeidsinnsatsen tilsvarende nesten 16.000 årsverk – hvert år. Det er ikke bare et helsepolitisk spørsmål. Det er et alvorlig varsko til arbeidsgivere, ledere og for alle HR-strategier i både offentlig og privat sektor.

En trussel mot rekruttering og bærekraft

En helsepolitikk som forutsetter mer behandling hjemme og de eldre hjemme lengst mulig, høres riktig og effektivt ut, men er det bærekraftig? Når pårørendeinnsats er påtenkt å fylle gapet i en svekket helsetjeneste, møter vi et nytt spenningsfelt: Omsorgsforventinger kolliderer med mål om høy yrkesdeltakelse. Kvinners inntog i arbeidslivet har vært mer verdt enn oljen.

Nå kan særlig kvinners yrkesdeltagelse gå nedover hvis vi ikke lager løsninger som gjør det mulig å kombinere jobb og omsorg på en forutsigbar og rettferdig måte. Er det dette vi ønsker? 

Fornying trengs

For å få balanse i regnskapet så trenger vi en moderne familiepolitikk for et Norge i endring. Vi selger allerede flere inkontinensprodukter enn barnebleier. Endret demografi er et faktum, og da må vi utarbeide løsninger for det, ikke bare drive ønsketenkning og forventninger. 

Det gir et A- og B-lag av pårørende og en helsepolitikk som undergraver arbeidslinja og velferdsstaten samtidig.

Anita Vatland
Generalsekretær, Pårørendealliansen

Vi trenger tiltak som:

• Rett til fleksibilitet og omsorgsdager for voksne pårørenderoller, ikke bare for barn.
• Inntektssikring for de som stiller opp i hjemmesykehus – som alternativ til feilbruk av sykemelding eller dugnad.
• Bevissthet og rammer for arbeidsgivere og ansatte, slik at hjelpen ikke blir et spørsmål om hvor du jobber eller hva sjefen tillater. Det gir forutsigbarhet for begge parter.

Helsepolitikken kan ikke forvente mer av yrkesaktive pårørende uten å regne med at dette har effekt på arbeidsstyrken og sykefraværet.

Synkroniser arbeidslinja med helsepolitikken

De fleste pårørende ønsker å bidra, men trenger ikke bare forventninger om det, men løsninger for det. Løsningene må være like og ikke avhenge av hvilken jobb du har, hvor forståelsesfull lederen din er, eller om du tør be om fleksibilitet. Det gir et A- og B-lag av pårørende og en helsepolitikk som undergraver arbeidslinja og velferdsstaten samtidig.

Derfor venter vi spent på anmodningsvedtaket som regjeringen skal levere på: Gjennomgang av velferds og permisjonsregler for pårørende i arbeidslivet. Vi får først samfunnsøkonomisk bærekraft når vi har rammer som støtter yrkesaktive pårørende og deres arbeidsgivere med like vilkår.

De kan ikke ta regningen for en helsepolitikk som undergraver arbeidslinja slik situasjonen er nå.