%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Irene Ojala svarer 
Jan Christian VestreEr statsråden enig om at det trengs mer fleksible løsninger for at jordmødre utdannet utenfor Europa kan jobbe i Norge uten full ny utdanning?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Er statsråden enig i at det bør ses på muligheter for mer fleksible løsninger som gjør at også jordmødre med utdanning fra land utenfor Europa kan jobbe i Norge uten å måtte ta ny full jordmorutdanning?
VG skriver 12. juni 25 om en canadisk kvinne med fire års jordmorutdanning og over fem års arbeidserfaring som jordmor i Canada, som ikke får jobbe som jordmor i Norge.
Helsedirektoratet har gitt avslag på søknad om autorisasjon, og kvinnen har fått svar om at hun heller ikke kan ta videreutdanning for å få autorisasjon, hun må ta ny full jordmorutdanning i Norge for å få praktisere yrket sitt i Norge.
Dette framstår rigid, urimelig og svært lite hensiktsmessig i en tid der Norge har behov for flere jordmødre.
Både Jordmorforbundet NSF og Jordmorforeningen uttrykker kritikk mot manglende fleksibilitet i saken, samtidig som de understreker behovet for å sikre faglig kvalitet.
Søkere med utdanning fra land utenfor EU/EØS kan få autorisasjon i Norge dersom de har gjennomført en utdanning som anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk utdanning, eller dersom de har godtgjort nødvendig kyndighet ved bestått eksamen i helsefaglig utdanning og tilleggsutdanning eller yrkeserfaring. Den norske jordmorutdanningen er en mastergrad, som bygger på en bachelorgrad i sykepleie, og bachelorgrader i jordmorfag fra land utenfor EU/EØS vurderes ikke som jevngode med den norske masterutdanningen. I tilfeller der utdanningen ikke vurderes som jevngod, må Helsedirektoratet vurdere om søker likevel har rett til autorisasjon gjennom å ha godtgjort nødvendig kyndighet. Hvorvidt tilleggsutdanning, tidligere arbeidserfaring og/eller veiledet praksis kan kompensere for mangler i utdanningen, er en faglig vurdering.
Jeg kan ikke gå inn i enkeltsaker. På generelt grunnlag vil jeg likevel påpeke at søkere som vurderes å ha for store avvik i sin utdanning, og derfor får informasjon om at de kan søke opptak til ordinær norsk utdanning, vil kunne få fritak fra deler av utdanningen som de kan dokumentere å ha fullført tidligere. Det er ikke hensiktsmessig at personer må gjennomføre hele utdanningen på nytt, men det vil være opp til den aktuelle utdanningsinstitusjonen å vurdere hva det er grunnlag for å gi fritak for.
Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet er opptatt av at godkjennings-prosessene for helsepersonell skal være så smidige som mulig, og har arbeidet mye med dette i senere år. En løsning kan for enkelte yrkesgrupper være såkalt kompletterende utdanning. Dette tilbys for sykepleiere, der målgruppen er sykepleiere med utdanning fra land utenfor EU/EØS som har en utdanning som ikke vurderes som jevngod med norsk utdanning.
