Hvordan kan Europa svare på Trumps toll-sjokk?

Det vi fikk servert fra Trump i forrige uke, var nærmest en semesteroppgave skrevet i hast. Men makkverk eller ei – forholde oss til tollen må vi uansett. Spørsmålet er nå hvordan EU og Norge bør svare, skriver Varg Folkman.

Det er fortsatt uklart om det er i EUs interesse å eskalere handelskrigen. Det kan være det er bedre å la USA lide konsekvensene av egne handlinger i form av nedgangstider og høyere priser. Men å gjøre ingenting er nok ikke politisk gjennomførbart, mener Varg Folkman.
Det er fortsatt uklart om det er i EUs interesse å eskalere handelskrigen. Det kan være det er bedre å la USA lide konsekvensene av egne handlinger i form av nedgangstider og høyere priser. Men å gjøre ingenting er nok ikke politisk gjennomførbart, mener Varg Folkman.Foto: REUTERS/Carlos Barria/European Policy Centre
Varg Folkman

Donald Trumps toll-sjokk forrige uke kommer til å forme verden i lang tid – så lenge den blir stående. Etter å ha slått fast at den amerikanske økonomien har blitt «looted, pillaged, raped and plundered», innførte Trump 10 prosent toll på alle varer importert til USA og spesifikke satser for gjengjeldelsestoll for en rekke land.

I dagene før tollen var et faktum, ble det antatt at satsene ville ta utgangspunkt i en lang rapport om de påståtte handelsbarrierene amerikanske bedrifter møter i utlandet. Så feil kunne man ta. Det vi fikk servert fra Trump, var snarere en grov utregning basert på handelsbalansen mellom USA og landets handelspartnere.

Slik handelsekspert Brad Setser beskrev Trumps toll-pakke, fremstår den først og fremst som en semesteroppgave skrevet i hast, timer før innleveringsfristen.

Norge bør sitte stille i båten

Makkverk eller ei, forholde oss til tollen må vi uansett. Spørsmålet er nå hvordan EU og Norge bør svare på de amerikanske tollene. EU ble pålagt en sats på 20 prosent, mens Norge etter litt frem og tilbake virker å ha fått 15 prosent toll på våre varer. 

Skal vi grunnleggende endre tollvernet i jordbruket for å tekkes Trump? Det kan bli kravet.

Varg Folkman
Analytiker, European Policy Centre

For Norges del fremstår spørsmålet nokså kurant: Vi bør sitte stille i båten og ikke innføre mottiltak mot Trump. Norge er et lite land og det er begrenset hva vi kan gjøre i gjengjeldelse mot USA som vil monne. I sin presidentordre om gjengjeldelsestoll, skriver Trump at alle forsøk på svar vil bli møtt med høyere toll. Det må man ta med en klype salt, men det er fortsatt en stor risiko å løpe for et land som Norge.

I stedet bør norske myndigheter legge sitt håp i at gjengjeldelsestollen som overstiger den universelle tollen på 10 prosent, faktisk er ment som en sats man kan forhandle om – slik Trump og enkelte av hans rådgivere tidvis gir inntrykk av. Her bør man gjøre det man kan for å få Trump-leiren i tale, selv om kravene deres kan bli vanskelige å svelge.

Skal vi grunnleggende endre tollvernet i jordbruket for å tekkes Trump? Det kan bli kravet. 

Les også

Tiltak vil ta tid

EU er i en sterkere posisjon når det gjelder å svare på Trumps toll, og det ligger an til at det kommer et eller annet svar. Europakommisjonen har allerede sagt at de vil innføre «rebalancing measures» mot 26 milliarder euro verdt av amerikanske varer som respons på Trumps stål og aluminium-toll.

I møte med gjengjeldelsestollen fra forrige uke, har Kommisjonen gitt uttrykk for at de vil gå mer kreativt til verks enn å kun innføre mer toll på amerikanske varer. Snarere vil man innføre restriksjoner på amerikanske tjenesteytere, som teknologibedrifter og banker. Dette har man rom til under forskjellige verktøy, men eventuelle tiltak vil ta tid. 

Det er likevel uklart om det er i Unionens interesse å eskalere handelskrigen.

Varg Folkman
Analytiker, European Policy Centre

Litt ventetid er ikke nødvendigvis en ulempe for Kommisjonen. De vil uansett først forsøke å fremforhandle en avtale med Trump. Viser det seg å være umulig, vil det uansett kreve tid og politisk kløkt å få alle medlemsstatene til å stille seg bak tiltak mot USA. Flere har allerede gitt uttrykk for at de ikke ønsker å eskalere handelskrigen over Atlanteren, og det er uklart om Kommisjonen har flertall for nye mottiltak.

EU er ikke forsvarsløst

Å gå etter amerikanske tjenesteytere er uansett et klokt grep av Kommisjonen. USA eksporterer langt flere tjenester til EU enn varer, det er derfor begrenset hvor mange amerikanske varer man kan ilegge toll. De amerikanske teknologigantene derimot, er utsatte, så vel som andre store tjenesteytere fra USA. Unionen er et lukrativt marked for dem, og det vil svi om adgangen deres begrenses.

Noe overraskende, er også USA mer avhengig av enkelte strategiske varer fra Europa enn vice versa. Et annet tiltak Kommisjonen kan vurdere, er derfor å innføre eksport-begrensninger på avanserte maskindeler fra Tyskland eller maskinene som brukes til å produsere de mest avanserte halvlederne, som kun lages i Nederland. Dette vil imidlertid være svært kontroversielt.

EU er ikke så forsvarsløst i møte med Trump som man av og til får inntrykk av i den offentlige samtalen. Det er likevel uklart om det er i Unionens interesse å eskalere handelskrigen. Det kan være det er bedre å la USA lide konsekvensene av egne handlinger i form av nedgangstider og høyere priser. Men å gjøre ingenting er nok ikke politisk gjennomførbart. Det er mange som nå presser på for å slå tilbake mot bølla i Det hvite hus. 

Omtalte personer

Donald J. Trump

USAs president (Republikanerne)
bachelor i økonomi (Wharton School 1968)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2025