I hvilken grad har rekrutterings- og samhandlingstilskuddet blitt tatt i bruk, og i hvilken grad omfatter dette tiltak innen rehabilitering?

I Nasjonal helse- og samhandlingsplan (Meld. St. 9 (2023–2024)) foreslo regjeringen at det skulle etableres et varig rekrutterings- og samhandlingstilskudd som et økonomisk virke-middel for å understøtte tjenesteutvikling og gode pasientforløp mellom spesialisthelse-tjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Tilskuddet skal også understøtte tiltak som fremmer rekruttering og god bruk av personell i helseregionen på tvers av nivåene, for eksempel utprøving og etablering av kombinerte stillinger.

Helse Nord RHF ble tildelt 40 mill. kroner i rekrutterings- og samhandlingstilskudd i Prop. 1 S (2023–2024). I revidert nasjonalbudsjett 2024 (Prop. 104 S (2023–2024)) ble tilskuddet utvidet med ytterligere 90 mill. kroner til Helse Nord RHF. I tillegg ble det bevilget 150 mill. kroner i rekrutterings- og samhandlingstilskudd til de øvrige helseregionene, som ble fordelt etter vanlig inntektsfordelingsnøkkel. For 2025 er det bevilget totalt 286 millioner kroner, fordelt mellom de regionale helseforetakene.

Rekrutterings- og samhandlingstilskuddet har blitt tatt i bruk i alle helseregionene. Midlene er øremerket tiltak som styrker samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialist-helsetjenesten. De regionale helseforetakene har rapportert på bruken av rekrutterings- og samhandlingstilskuddet i årlig melding for 2024, og i annen rapportering til Helse- og omsorgsdepartementet.

Før midlene har kunnet tas i bruk har kommuner og helseforetak først måttet etablere søknadsbaserte ordninger, kriterier og fordelingsmodeller for å bli enige om hva midlene skal brukes til. Mange helsefellesskap har brukt høsten 2024 på dette. Noen prosjekter krever rekruttering av personell, som kan være tidkrevende. Flere helsefellesskap har valgt å satse på større prosjekter fremfor mange små tiltak, noe som har krevd mer tid til planlegging. Flere helsefellesskap har nå ferdige modeller for tildeling, slik at bruken av midlene kan komme raskere i gang i 2025. De regionale helseforetakene rapporterer at det er stor interesse for tilskuddet.

Helse Nord RHF ble som omtalt tildelt 40 mill. kroner i Prop. 1S (2023-2024), som ble fordelt etter ordinær fordelingsnøkkel til helseforetakene. Helsefellesskapene ble benyttet for å oppnå enighet om hva midlene skulle brukes til. Status per utgangen av 2024 viser at midlene er foreløpig fordelt til prosjekter og tiltak som er i startfase, og midlene er således ikke disponert. For de ytterligere 90 mill. kronene bevilget i revidert nasjonalbudsjett 2024 (Prop 104 S (2023–2024)), besluttet Helse Nord RHF å etablere en søknadsbasert ordning hvor helsefellesskapene sender sine prioriterte søknader til Tildelingsutvalg for rekrutterings- og samhandlingstilskudd. Utvalget består av kommunale representanter og representanter fra helseforetakene og det regionale helseforetaket. Søknadsfrist til tildelingsutvalget er 1. april 2025.

Helse Sør-Øst RHF ble tildelt 92,9 mill. kroner i rekrutterings- og samhandlingstilskudd i revidert nasjonalbudsjett 2024 (Prop 104 S (2023 – 2024)). Helse Sør-Øst RHF har fordelt midlene i tråd med ordinær fordelingsnøkkel. Alle helsefellesskapene i regionen har drøftet og vurdert hvordan tilskuddet skal brukes. Helsefellesskapene Vest-Viken og Østfold har gjennomført utlysning og tildeling i 2024. I helsefellesskapene i Agder, Vestfold og Ahus skal midlene brukes til å sette i gang/utvide samarbeidprosjekter som ligger i tidligere vedtatte planer. Helsefellesskapet i Oslo besluttet å koordinere sine prioriteringer gjennom en prosess der de fire lokale samarbeidsutvalgene spilte sine respektive forslag inn til Strategisk samarbeidsutvalg (SSU), og der endelig fordeling av midlene skjer gjennom inngåelse av avtaler mellom Helsebyråden og hvert enkelt sykehus. Helsefellesskap i hhv. Telemark og Innlandet har lyst ut midlene med søknadsfrist tidlig i 2025.

Helse Vest RHF ble tildelt 32,9 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett 2024. Det regionale helseforetaket har fordelt midlene til helseforetakene i tråd med ordinær fordelingsnøkkel. Helsefellesskapene har i løpet av høsten 2024 bestemt at ulike former for søknadsbaserte ordninger skal tas i bruk for å fordele midlene, og kriterier for vurdering av søknader bygger både på helsefellesskapene sine egne strategier og handlingsplaner og på nasjonale føringer for bruken av midlene.

Helse Midt-Norge RHF ble i revidert nasjonalbudsjett 2024 tildelt 24,3 mill. kr. Beløpet tildeles i henhold til den regionale inntektsfordelingsmodellen. I tillegg til føringene for midlene som fremkommer av Nasjonal helse- og samhandlingsplan og ifm. tilleggsdokument til oppdragsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 104 S (2023-2024), har Helse Midt-Norge RHF oppgitt at tilskuddet også kan benyttes til samhandlingsprosjekter med bruk av Helseplattformen. Helsefellesskapet søndre Trøndelag har gitt tilslutning til at rekrutterings- og samhandlingstilskuddet for 2024 tildeles tiltak/prosjekter som er igangsatt for oppfølging av helsefellesskapets vedtatte strategi/handlingsplan 2022-2024. I helse-fellesskapet nordre Trøndelag er midlene utdelt til bl.a. prosjektfinansiering av «helhetlige pasientforløp fra hjem til hjem» og følgeforskning av implementeringsprosessen. Helsefellesskapet Møre og Romsdal har i løpet av høsten 2024 utarbeidet egne søknads-kriterier, og første frist for søknader var 1. desember 2024.

Noen eksempler på områder som helsefellesskapene har prioritert:
• Digital hjemmeoppfølging
• Utskrivningsklare pasienter
• Bedre pasientforløp og kombinerte stillinger
• Psykisk helse for barn og unge og voksne
• Skrøpelighet og eldrehelse.

Rehabilitering er et prioritert område i flere helsefellesskap og helseforetak og noen eksempler på dette er:
• Sunnaas sykehus HF er tildelt 0,5 millioner kroner som de vil bruke til å forsterke arbeidet med hjemreise og overgang til kommunene for pasienter med rus- og psykisk helseproblematikk.
• Helsefellesskapet Ahus og kommunene oppgir at de prioriterer gode pasientforløp, og delte stillinger, blant annet innen rehabilitering.
• Helsefellesskapet Møre og Romsdal har utarbeidet egne søknadskriterier hvor de fremhever god bruk av personell på tvers av nivå, f.eks. kombinerte stillinger, tiltak som kan bidra til bedre samhandling, reduserte ventetider, reduserte antall utskrivningsklare pasienter på sykehus, tiltak rettet mot de fem pasientgruppene og rehabilitering.
• Helsefellesskapet i Oslo (Diakonhjemmet sektor) oppgir at de prioriterer psykisk helse for barn og unge, samt rehabilitering.

Flere prosjekter synes også å støtte opp under integrerte helsetjenester og opprettholdelse av funksjon for pasienter, og noen eksempler på dette er:
• Helsefellesskapet Vest-Viken har satt i gang «Kongsberg samhandlingsarena», som er et prosjekt mellom Kongsberg kommune, Responssenteret på Kongsberg og Vestre Viken HF v/ Kongsberg sykehus. Målet er å utvikle en mer sammenhengende helsetjeneste til eldre med skrøpelighet, med innsats rettet mot å forebygge skrøpelighet, hindre forverring og tilby tjenester til pasienter i samskaping mellom kommune, sykehus og frivilligheten.
• Helsefellesskapet Troms og Ofoten har satt av midler til "Ernæringsoppfølging for skrøpelige eldre" og "Eldre-løftet – tjenesten fra samme hus".
• Helsefellesskapet i Oslo (Oslo univesitetssykehus’ sektor) har tildelt midler til prosjektet «Nytt pasientforløp for eldre med skrøpelighet og benskjørhet (osteoporose).»
• Helse Nord RHF viser til flere prosjekter i de fire helsefellesskapene i regionen om digital hjemmeoppfølging, inkludert oppfølging av pasienter med KOLS, kreft og andre kroniske tilstander.