Ingen tillitskrise for forskningen

Tilliten til forskere er avgjørende

Når nyhetsbildet domineres av Trump sin «shock and awe» er dette betryggende tall. Dette motsier bildet om at det er en tillitskrise til vitenskapen. Nå som verden står overfor klimakrise og naturkrise, er det helt avgjørende at folk har tillit til forskere. Uten forskning har vi ingen systematisk kunnskap om det som er i ferd med å skje med livsgrunnlaget vårt.

Det er viktig at forskere forvalter denne tilliten på en god måte. Vi ser i undersøkelsen at folk forventer at forskere kommuniserer med offentligheten og engasjerer seg i politikken. Men også at forskere ikke skal fronte spesifikke politiske standpunkter. 

Dette motsier bildet om at det er en tillitskrise til vitenskapen.

Håvard Haarstad og Silje Kristiansen
Senter for klima og energiomstilling

Som forskere vet vi selv at det ikke alltid er enkelt å treffe en slik balanse. Når man kommuniserer funn fra forskning, blir man ofte tolket inn i en politisk sammenheng. Journalister og politikere setter forskningsfunn inn i den dagsaktuelle situasjonen, og setter utsagn fra forskere opp mot politikerne sine utsagn.

Hvis man snakker om klimaforskning i media, tolker mange det sånn at man støtter inngripende tiltak i folks hverdagsliv. Eller at man vil gi folk «klimaskam». Man blir tillagt meninger man ikke nødvendigvis har. Forskere er selvsagt heller ikke ufeilbarlige, eller helt fri for personlige meninger.

Derfor er det også mange forskere som vegrer seg for å uttale seg i media. Forskeres innlegg om klima, pandemi, innvandring eller kjønn blir ofte møtt med hets og personangrep. Dette gjelder spesielt kvinnelige forskere. Klimaforskeren Kikki Kleiven gikk for et par år siden ut og fortalte om noen av angrepene hun hadde fått som kvinnelig klimaforsker i nyhetsbildet. Det er ikke rart at mange forskere holder seg unna. 

Media bærer et stort ansvar

Så selv om folk flest har tillit til forskere, får en liten gruppe med sterke anti-vitenskapelige holdninger mye oppmerksomhet. Frykt og kontroverser passer bedre inn i media sin logikk. Dermed kan det virke som anti-vitenskapelige holdninger er mer utbredt enn det egentlig er – og folk tilpasser sine egne holdninger til mediebildet. 

Det som trengs i stedet, er ansvarlig politikk basert på forskning og offentlig debatt. 

Håvard Haarstad og Silje Kristiansen
Senter for klima og energiomstilling

Her bærer media et stort ansvar.

Når støyen fra Trump 2.0 sine første dager i Det hvite hus legger seg, må vi slutte å henge oss opp i hver minste skandaløse uttalelse fra ham eller fra Elon Musk. De lever for oppmerksomheten som disse skandalene gir, og bruker anti-vitenskapelige påstander for å holde seg selv i sentrum av begivenhetene. Vi må ikke la oss styre av dette. De anti-vitenskapelige holdningene ikke er så utbredt som man kan få inntrykk av i sosiale medier eller fra nyhetsbildet.

Det som trengs i stedet, er ansvarlig politikk basert på forskning og offentlig debatt.  

Politikerne må vise ansvarlighet

Det kommer mange saker på den politiske dagsorden fremover der denne ansvarligheten vil bli testet.

Oppfølgingen av Naturmeldingen gir politikerne en gyllen mulighet til å vise at forskningsbasert kunnskap fortsatt skal være viktig. Den 30. januar skal politikerne stemme over forslagene til forbedring av Naturmeldingen. Og snart skal Stortinget sette nye klimamål for Norge frem mot 2035. Forskningen peker tydelig på at disse mulighetene må politikerne gripe.

Undersøkelsen vår viser at det er ikke noen bred mistillit til forskningen. Nå trengs det politikere som ikke lar en liten gruppe mennesker med anti-vitenskapelige holdninger få styre debatten og retningen på politikken.