Trump er enestående

Ekstraordinære løsninger

Etter å ha etablert seg selv som en unik leder med enestående evner, visjoner og moralsk autoritet, legger Trump frem de ekstraordinære løsninger som den truende situasjonen krever for å «forsvare landet mot trusler og invasjoner». Han erklærer «unntakstilstand ved den sørlige grense» og vil sende militære tropper for å drive tilbake den katastrofale invasjonen. Han erklærer «nasjonal nødsituasjon for energi» og han påberoper den såkalte «Alien Enemies Act» fra 1798, slik at regjeringen kan:

«…bruke den fulle og enorme makten til føderale og statlige politimyndigheter for å fjerne alle utenlandske kriminelle gjengnettverk, som bringer ødeleggende kriminalitet til amerikansk jord.»

En ting er sikkert: Det er ingen som Donald Trump.

Jens E. Kjeldsen
Spaltist og professor i retorikk

Slik vil den enestående lederen, utvalgt av Gud, med sine radikale løsninger bringe nasjonen inn i en ny strålende fremtid. Visjonen tegnes både generelt og konkret. Amerikanerne vil igjen bli frigjorte slik at de kan handle «med mot, styrke og vitaliteten fra historiens største sivilisasjon» og nasjonen vil nå «nye høyder av seier og suksess.»

Den amerikanske drømmen er tilbake, USA vil igjen bli en rik nasjon, prisene på varer vil gå ned, vi tar Panama-kanalen tilbake, det vil bli fred i verden, og ja, du vil kunne kjøpe den bil du ønsker deg!

Sterke kontraster

I talen er dette retoriske skjemaet for politisk karisma båret av sterke kontraster: lys mot mørke, undertrykkelse mot frihet, nederlag mot seier, fiasko og disrespekt mot suksess og beundring. Ordene fremstiller ikke bare Trump selv om ekstraordinær, men tildeler også den vanlige amerikaneren rollen som et enestående vesen i et enestående land, ledet av en enestående president.

For den som er innenfor skaper disse retoriske strategiene en visjonær karismatisk leder, for den som er utenfor vil ordene fremstå som et politisk tilbakeslag fra en narsissistisk mann med storhetsvanvidd uten kontakt med virkelighetens begrensninger. 

Som en mulighet til å samle USA og hele nasjonen, var talen en spektakulær fiasko.

Jens E. Kjeldsen
Spaltist og professor i retorikk

En spektakulær fiasko

En ting er sikkert: Det er ingen som Donald Trump. Talen bryter da også de vanlige reglene for en innsettelsestale.

Siden de første presidentene har talen hatt fire sentrale funksjoner:

1. Den skal forene et folk som var splittet i valgkampen,
2. den skal fremvise og bekrefte nasjonens tradisjoner og felles verdier,
3. den skal presentere de prinsipper og ideer som den nye administrasjonen vil følge,
4. og den skal vise at taleren legger sin egen person bak seg og tar på seg rollen som president for hele nasjonen.

Trump gjør bare halvdelen. Han viser frem nasjonens tradisjoner og verdier – slik han ser dem – og han presenterer klart administrasjonens prinsipper og ideer. Amerika først skal gjøre Amerika stort igjen. Men han forener ikke et splittet folk, og han legger ikke sin egen person bak seg og tar ikke rollen som hele landets president.

I stedet fortsetter han den kulturkampen som han kjempet i valgkampen, og erklærer krig mot immigranter, LHBTQ, offentlig ansatte, klima-forkjempere, politikere og embetsverk. Slik sett er han konsistent, for dette lovet han i valgkampen. Og slik sett var talen som forventet.

Men som en mulighet til å samle USA og hele nasjonen, var talen en spektakulær fiasko.