It’s migration, stupid

Bløt kynisme 

Jeg trakk det lengste strået og ble den første integrasjonsministeren i Danmark, kanskje i verden, i 2001. Jeg ble hentet hjem fra Europaparlamentet, antagelig fordi jeg hadde skrevet boken «Den bløde kynisme», der jeg hudflettet de misforståtte danske integreringsinsatsene, som invalidiserte nykommere ved å pakke dem inn i bomull og gi dem ytelser i stedet for jobber. 

I dag er det vanskelig å finne noen i andre land som ikke skulle ønske at landet deres hadde gjort det Danmark gjorde under min ministertid.

Bertel Haarder
Tidligere dansk minister (Venstre)

Det var massiv støtte for å endre i innvandringspolitikken, også i innvandrermiljøer, der begrensningen av familiegjenforeninger ga en beleilig unnskyldning for å si nei til «hente-ekteskaper» med fettere og kusiner i hjemlandet. 

Men det var voldsom kritikk fra venstresiden i Danmark og svært ubehagelig kritikk i internasjonal presse, spesielt den svenske, men i dag er det vanskelig å finne noen i andre land som ikke skulle ønske at landet deres hadde gjort det Danmark gjorde under min ministertid.

Omorganiseringen skjedde, vel å merke, i full overensstemmelse med de internasjonale konvensjonene, noe som fikk Pia Kjærsgaard (Dansk Folkeparti) til å omtale meg som «konvensjonsministeren», og det var ikke positivt ment. Det var nemlig IKKE hun som stod i spissen, selv om hun gjerne ville gjøre det. 

Noe av det mest fredhellige

De danske sosialdemokratene har unngått å dele skjebne med sosialdemokrater over det meste av Europa ved å føre en streng innvandringspolitikk. Men det var sosialdemokratene som frem til 2001 motsatte seg endringene de nå har omfavnet og gjort til sine.

Det var den daværende partileder Svend Auken (Socialdemokratiet) som på 1980-tallet avviste partikollegenes ønske om innvandringsrestriksjoner. Og det var hans etterfølger, Poul Nyrup Rasmussen (S) som på 1990-tallet ikke hørte på sin egen innvandringsminister, min forgjenger Karen Jespersen (S), som derfor gikk over til mitt parti, Venstre. 

Sosialdemokratene var så trege med å komme i gang, at jeg som nytiltrådt integrasjonsminister ble oppsøkt i departementet av den sosialdemokratiske ordføreren i Albertslund, Finn Aaberg, som hadde et særdeles klart budskap til meg og den nye Fogh-regjeringen: «Hvis dere nå ikke gjennomfører det dere har gått til valg på, så vil noe helt fundamentalt i Danmark gå i stykker.» I dagens Sverige kan man se hva han mente – hvor ille ting kan gå.

Det får meg til å tenke på den svenske sosialdemokratiske lederen Mona Sahlin, som i sin rolle som innenriksminister på 00-tallet skjelte meg ut og angrep mine innvandringsrestriksjoner på hvert eneste møte i Nordisk ministerråd. Hun fikk imidlertid ikke støtte fra min norske kollega Erna Solberg. Heller ikke av den finske og islandske.

Etter lange forhandlinger i 2002 endte det med at jeg fikk støtte fra både Socialdemokratiet og Dansk Folkeparti, mens sentrum-venstre-partiene raste.

I dag har denne lovgivningen blitt noe av det mest fredhellige i dansk politikk...

Denne kronikken ble først publisert i danske Altinget. Den er oversatt til norsk av Ingrid Skovdahl.