Kaski om venstresiden: – Vi har ikke drevet nok politikkutvikling

Ingen åpenbar partipolitiker

Hun startet sitt politiske liv i miljøbevegelsen, først i Natur og Ungdom, og så i miljøstiftelsen Zero, hvor hun etter hvert ble nestleder. Og for ordens skyld: Kaski og journalisten har vært kolleger, da vi begge jobbet i Zero mellom 2009 og 2012.

Da hun kom inn i Zero var Kaski ikke medlem av noe parti. Det var slett ikke åpenbart at hennes engasjement skulle lede inn i partipolitikken.

– Absolutt ikke. Jeg var ikke partipolitisk aktiv i min ungdom. Jeg har jo alltid stemt SV, men jeg har egentlig alltid avvist ideen om å bli partipolitiker, sier hun.

Det var først i etterkant av terrorangrepene i 2011 at hun bestemte seg for å ta steget og melde seg inn i partiet. Fra da skulle det bare ta knappe fire år før hun var partisekretær i SV.

Da hun ble valgt inn i partiledelsen i 2015, var det i en periode da SV hadde flere målinger på 2-tallet. Kaski ble partileder Audun Lysbakkens høyre hånd i en lang og tung gjenoppbyggingsperiode.

– En veldig kul ting Audun gjorde da det var spørsmål om jeg skulle bli partisekretær, var at han var veldig tydelig på at da signerte jeg på en måte på hans prosjekt, sier Kaski.

– Vi snakket en del om hva oppgaven var og hva prosjektet var. For meg som kom litt utenfra, var det veldig bra å føle at jeg var en del av laget og prosjektet hans.

Ikke store forskjeller på Kirsti og Audun

– Hvordan har partiet forandre seg etter at Lysbakken gikk av, og Kirsti Bergstø tok over?

– Enhver ny leder vil jo måtte redefinere rollen. Prøver du å kopiere det den forrige lederen gjorde, så funker ikke det – både fordi man er ulike personer og fordi tidene forandrer seg, sier Kaski.

– Det er ikke store avgrunner mellom det Kirsti holder på med som partileder og det Audun gjorde. Og så er det bare veldig andre tider i norsk politikk og i verden nå enn i 2015. Så selvfølgelig vil det også påvirke hva vi som parti gjør.

Da Lysbakken i november 2022 annonserte at han ikke ville stille til gjenvalg som SV-leder, kom det overraskende på de fleste. Selv var Kaski i mammaperm, etter å ha vært gjennom et veldig krevende svangerskap.

Det så en stund ut til at det kunne bli kamp om ledervervet helt inn til landsmøtet mellom henne og Kirsti Bergstø, men 2. januar trakk Kaski sitt kandidatur.

Skulle ønske det skjedde på et annet tidspunkt

«Jeg har kommet frem til at det er det riktige valget for meg i den situasjonen jeg og min familie er i nå», skrev hun i en melding på Facebook.

– Kjenner du på et lite snev av bitterhet for at Lysbakken valgte akkurat det tidspunktet for å trekke seg?

– Ja og nei. Jeg tror på et vis ikke at konklusjonen min ville ha blitt annerledes, fordi jeg aldri hadde noen ambisjon eller drøm om å bli partileder, sier Kaski.

– Men ja, jeg skulle ønske at han valgte et annet tidspunkt, fordi det var ikke var noe gøy å håndtere det da. Jeg var jo knapt kommet hjem fra nyfødt-intensiven etter et veldig tøft svangerskap og fødsel.

Én ting var alle spørsmålene hun måtte håndtere rundt dette, men det var også en permisjon som ble spist opp.

– Det er ikke noe dårlig stemning mellom oss på noen måte, og han må jo få bestemme det selv uten å ta slike hensyn, men jeg skulle ønske at det skjedde på et annet tidspunkt.

Kaski og Kalle

Kari Elisabeth Kaski ble, i likhet med mange andre politikere av sin generasjon, aldri helt ferdig med utdannelsen hun hadde tenkt å ta, før politikken slukte henne. Hun mangler 20 studiepoeng på sin bachelor i samfunnsøkonomi, som hun sier hun har planer med å få tatt opp nå, når hun er ferdig på Stortinget.

Men om studiene ikke er fullført, så har hun i høyeste grad beholdt kontakten med faget sitt. Ikke bare gjelder det i jobben hun har hatt i finanskomiteen – hun møter også sin tidligere foreleser, professor emeritus Kalle Moene, på jevnlig basis i podkasten Kaski&Kalle fra Manifest Media. 

Kalle Moene blir gjerne regnet som «venstresidens samfunnsøkonom», som en sterk forsvarer av velferdsstaten og fagbevegelsens rolle. Men han kan også være en skarp kritiker av norsk venstreside.

– Har du lært noe av Kalle Moene?

– Jeg har jo hatt han som foreleser, så jeg har lært masse av Kalle, ler Kaski.

– Og det gjør jeg også hver gang vi diskuterer. Og det er ikke alltid vi er enige. Vi diskuterer når mikrofonen er på, men vi fortsetter gjerne lenge etter at innspillingen er over.

– Vi har ikke drevet politikkutvikling

Noe av kritikken hun og andre politikere på hennes side av norsk politikk får fra Moene, handler om at venstresiden har stivnet og gått tom for nye prosjekter og nye ideer. Kaski skjønner hvor den kritikken kommer fra.

– Det er et dilemma vi står i hver eneste dag som folkevalgte, som handler om balansen mellom det perfekte og det ideelle, og om de store vyene opp mot det politiske håndverket i å få til ting og få til forbedring, sier hun.

– Man skal vokte seg vel for å bli fornøyd med bare små skritt, for blir man for opptatt av det, så får man ikke til de store tingene. Men hvis du bare er opptatt av de store, samfunnsendrende ideene, så risikerer du jo å ikke få til noe som helst, men også at du ikke får med folk. Folk vil at ting skal funke i hverdagen. 

– Jeg har vært med på å få til gratis SFO og billigere barnehager, og det er viktig for å treffe folk der de er. Samtidig så har nok partiene en vei å gå i å drive politikkutvikling som er samfunnsendrede, og særlig i de tider vi lever i, som roper på forandring.

– For å ta arbeidslivsfeltet som eksempel, debatten har en tendens til å surne fort når det kommer opp større diskusjoner om for eksempel sykefravær. Burde ikke politikere, på begge sider, vært mer villig til å komme ut av fastlåste posisjoner, og diskutere forslag på deres saklige kvaliteter?

– Jeg tror, for å være selvkritisk på venstresiden av arbeiderbevegelsens vegne, at problemet vårt ikke er at vi ikke er villig til å gi etter for å for eksempel på å tenke annerledes om sykelønn, men at vi lar høyresiden få definere hva «tenke annerledes» betyr, mener Kaski.

– Vi har ikke drevet politikkutvikling i tilstrekkelig grad til å ha nye løsninger som kommer ut fra venstresiden og arbeiderbevegelsen. Da er det vi som blir den konserverende kraften, som forsvarer det bestående, som du jo ser ikke funker.

Elsker å forhandle 

– Hva skal du gjøre nå?

–Jeg aner ikke. Jeg hadde ideen om å lande det før sommeren. For det kan jo bli litt trangt ut av døra i høst. Men jeg har funnet ut at jeg må ha noen uker vekk fra dette huset, for å finne ut hva jeg egentlig vil.

– Hva hvis telefonen skulle ringe utpå høsten, SV er i regjering og de trenger en statsråd?

– Nei. Jeg har ikke avvist at jeg kan komme tilbake, men nå er jeg ferdig.

– Føler du at du har fått til det du ville da du ble stortingsrepresentant?

– Ja, og mer enn det på et vis, fordi jeg nettopp har vært så privilegert at jeg har fått lov til å forhandle både i koronatiden og statsbudsjettene. Jeg har vært i rommet der beslutningene har blitt fattet, svarer Kaski.

– Og jeg vet at det har hatt noe å si at jeg har bakgrunnen min fra Zero. For miljøsaken er jo dessverre litt sånn at det krever kunnskap og kjennskap til de konkrete sakene for å få det til ordentlig.

Fikk ikke forhandle med Jens

– For du liker å forhandle?

– Ja, jeg både liker det og jeg tror at jeg egentlig er ganske god til det også. Det er jo sikkert rart å skryte, men det er jo sånne ting som jeg ikke visste før jeg begynte her, sier Kaski.

– Det jeg liker, det får jeg til. Jeg vet ikke om det er så mange andre steder der ute i det virkelige livet at jeg får brukt akkurat den delen av meg, men det har vært veldig gøy.

– Men du fikk aldri muligheten til å forhandle med Jens Stoltenberg?

– Nei, den gikk jeg glipp av. Vi hadde sikkert irritert hverandre grenseløst. Jeg tror ikke vi hadde taklet hverandre så godt, sier Kari Elisabeth Kaski.