Nå må Stortinget vedta en ekte samtykkebestemmelse

Det er bred politisk enighet om at sex uten samtykke skal være straffbart. Da er det naturlige steget å si det klart i loven, skriver likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon og Juristforbundets president Sverre Bromander.

Politikerne har nå mulighet til å stemme frem en historisk viktig samtykkebestemmelse. Justiskomiteen sitter i disse dager og jobber med sin innstilling. Vår klare anbefaling er at lovforslaget vedtas, skriver innleggsforfatterne.Foto: Thomas Eckhoff/Stig Jarnes/Ole Berg-Rusten/NTB

Bjørn Erik Thon

Likestillings- og diskrimineringsombud

Sverre Bromander

President, Juristforbundet

Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Under Stortingets høring om samtykkeloven spurte Høyre-politiker Guro Gimse: Trenger vi virkelig en egen paragraf som forbyr sex uten samtykke, når paragraf 297 allerede straffer «seksuelle handlinger uten samtykke»?

Svaret er et klart ja.

I dag mangler vi et klart forbud mot «seksuell omgang uten samtykke».
Bjørn Erik Thon og Sverre Bromander

Paragraf 297 er ment for mindre alvorlige overgrep, som tafsing og uønsket berøring av for eksempel bryst.
Voldtekt er noe helt annet. Det er grov, ødeleggende vold.

Derfor kan ikke voldtekt behandles under samme bestemmelse som tafsing. Voldtekt må ha sin egen bestemmelse i straffeloven.

Hvorfor holder ikke dagens regler?

Straffelovens kapittel om seksuallovbrudd ble skrevet før vi begynte å snakke om samtykke som et absolutt krav. Dermed mangler vi i dag et klart forbud mot «seksuell omgang uten samtykke».

Det kan være snakk om tilfeller der fornærmede snur seg bort, gråter og sier nei. Det samme gjelder tilfeller hvor fornærmede fryser til og forholder seg passiv, enten av sterk frykt eller «tonisk immobilitet». Dette er mekanismer som oftere rammer kvinner enn menn, og som oftere rammer personer som allerede har overgrepserfaring. Ved å utvide dagens lov i tråd med regjeringens forslag, er dette tilfeller som vil kunne bedømmes som voldtekt.

Les også

Støre åpnet for å diskutere foretaksmodellen: – Jeg er ikke ideologisk bundet til den

Bruker feil paragrafer

Fordi man i dag ikke kan dømme noen for voldtekt i slike tilfeller, har politiet og domstolene begynt å bruke andre bestemmelser, blant annet den nevnte paragrafen 297 og paragraf 295 – om misbruk av overmaktsforhold. Tenk lege–pasient eller advokat–klient, i frivillig relasjon.

Det blir feil å trekke disse paragrafene inn i saker som egentlig handler om voldtekt. Og det får konsekvenser: Straffenivået er lavere, reglene om bistandsadvokat faller bort, og ingen – hverken offer, tiltalte eller folk flest – skjønner helt hvor grensen går. Det bidrar til å tåkelegge hva en voldtekt faktisk er.

Se til andre land

En samtykkebasert voldtektslovgivning er innført i flere europeiske land, og enda flere jobber med å innføre dette. Det er også verdt å merke seg en dom som kom fra Den europeiske menneskerettsdomstolen i april 2025: Domstolen uttalte at Frankrike i en voldtektssak hadde brutt sine plikter etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen til å ha en strafferettspleie som i praksis kan straffe seksuelle handlinger der samtykke mangler.

En samtykkelov handler ikke bare om juss.
Bjørn Erik Thon og Sverre Bromander

Hva foreslår vi?

Legg et nytt ledd om «sex uten samtykke» direkte inn i voldtektsbestemmelsen paragraf 291.
Ikke «flikk» på paragraf 295 eller paragraf 297. De har andre formål: Paragraf 295 beskytter altså spesielt sårbare tillitsforhold, mens paragraf 297 er ment for mindre alvorlige handlinger. Ingen av disse paragrafene omhandler voldtekt.
Bevar rettssikkerheten. Påtalemyndigheten må fortsatt bevise mangel på samtykke. Tiltalte trenger ikke bevise sin uskyld. Legalitetsprinsippet står urokkelig.

Et pedagogisk løft

En samtykkelov handler ikke bare om juss. Den sender et kraftfullt signal til alle som skal navigere i intime situasjoner: Sex skjer på begges premisser, og begge må være sikre på at den andre vil ha sex.

For lærere som underviser i seksualitet, for politi‑ og juriststudenter, for unge som skal ut i sin første festhelg, er dette enkelt å forklare og forstå: «Bare ja betyr ja». Det er en konkret juridisk standard som gjenspeiler dagens moralske standard.

Til de folkevalgte: Ta ansvar nå!

Politikerne har nå mulighet til å stemme frem en historisk viktig samtykkebestemmelse. Justiskomiteen sitter i disse dager og jobber med sin innstilling. Vår klare anbefaling er at lovforslaget vedtas. Om det vedtas, vil det bety at:

Dette handler ikke om symbolpolitikk. Det handler om å ta voldtekt på alvor.
Bjørn Erik Thon og Sverre Bromander

Voldtektssaker ikke lenger blir presset inn i feil paragrafer.
Ofre for voldtekt får den rettshjelpen og rettsvernet de har krav på.
Man får en pedagogisk effekt ved å kunne slå fast at «bare ja er ja».
Tilliten til rettssystemet kan bli styrket, og dermed kan flere voldtektssaker havne i retten og ende i rettferdig domfellelse.

Det er bred politisk enighet om at sex uten samtykke skal være straffbart. Da er det naturlige steget å si det klart i loven.

Stem for en samtykkebasert paragraf 291.
La paragrafene 295 og 297 beholde sine opprinnelige roller.
Gi offer, tiltalte og domstolene et regelverk som er mulig å forstå.

Dette handler ikke om symbolpolitikk. Det handler om å ta voldtekt på alvor – og om å gi Norge et rettferdig og moderne lovverk som forsvarer den enkeltes seksuelle autonomi. Bare ja er ja. Nå er det opp til Stortinget å si det samme.