Naturavtalen som forsvant på veien hjem

Lavt ambisjonsnivå

Her hjemme behandler Stortinget denne uka naturmeldinga. Denne meldinga er regjeringas plan for hvordan norsk natur skal ivaretas og hvordan vi skal bidra til å oppfylle både de globale målene i naturavtalen og sikre retten til et levelig miljø etter Grunnloven. Det er derfor uheldig at ambisjonsnivået for norsk natur i naturmeldinga er betydelig lavere enn de globale ambisjonene som Norge støttet i naturavtalen. 

Når et land som Norge velger lavere ambisjoner, sender vi et signal om at vi forventer at andre land skal gjøre mer.

Ingrid Skjoldvær og Vetle Seierstad
Rådgivere, NIM

Tapet av natur og økosystemer må stanses raskt, og i naturavtalen ble det globale målet satt: Innen 2030 skal tap av arealer som er viktige for naturmangfold, nærme seg null. Til sammenligning har Norge satt et langt mindre ambisiøst mål: Å begrense netto tap av særlig viktige naturarealer til et minimum innen 2050. Det norske målet for 2050 er altså mindre ambisiøst («begrense netto tap») enn det globale målet for 2030 («nærme seg null») – og det forutsetter at naturarealer i Norge vil fortsette å gå tapt minst frem til 2050.

Det samme ser vi for naturrestaurering. Naturavtalen slår fast at minst 30 prosent av verdens forringede økosystemer skal restaureres innen 2030. Norges mål er derimot å kartlegge hvilke områder som er forringet, øke innsatsen på restaurering, og kun restaurere der det gir størst nytte for samfunnet – uten å sette forpliktende mål for hvor mye som faktisk skal restaureres.

Alle parter må ta sitt ansvar

Målene i naturavtalen er globale og inneholder ikke spesifikke mål for hver enkelt stat. Det betyr at Norge ikke er forpliktet til å ha de samme målene som naturavtalen overordnet setter, men avtalen bygger på prinsippet om at alle land må bidra etter evne. Når et land som Norge, rikt på både natur og ressurser, velger lavere ambisjoner, sender vi et signal om at vi forventer at andre land skal gjøre mer. Men slike avtaler krever at alle parter tar sitt ansvar. 

Heldigvis tar andre land naturavtalen mer på alvor. EU ser naturavtalen som en ny start for en bedre og mer ambisiøs naturforvaltning, og har vedtatt lovgivning som setter konkrete mål for restaurering av 30 prosent av forringet areal innen 2030, 60 prosent innen 2040 og 90 prosent innen 2050. 

Avgjørende at målene faktisk nås

Naturmeldinga har blitt behandlet i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, hvor et flertall i komiteen bestående av Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet konkluderer med at Norge «tar nødvendige grep for å bidra til å løse de globale utfordringene med naturtap». Et mindretall i komiteen bestående av SV, Rødt, Venstre, MDG og KrF mener at naturmeldinga «gir mangelfulle svar på hvordan Norge skal nå målene i naturavtalen», mens flertallet mener at naturmeldinga «følger opp Norges internasjonale forpliktelser etter naturavtalen». 

Når ambisjonsnivået og målene i norsk naturpolitikk ikke er høyere, så er det avgjørende å sørge for at de målene som settes, faktisk nås.

Ingrid Skjoldvær og Vetle Seierstad
Rådgivere, NIM

Vi stiller spørsmålstegn ved flertallets konklusjon når ambisjonene i naturmeldinga er så langt unna målene som Norge var med å jobbe fram internasjonalt. Naturtap er et globalt problem som krever internasjonalt samarbeid og lojal oppfølgning av avtaler som naturavtalen. Hvis Norge, som er et lite land avhengig av en regelstyrt verdensorden, undergraver sin pådriverrolle, svekker vi ikke bare våre egne mål, men også den globale innsatsen for å redde naturen.

Når ambisjonsnivået og målene i norsk naturpolitikk ikke er høyere, så er det avgjørende å sørge for at de målene som settes, faktisk nås. I naturmeldinga foreslår regjeringa en rekke tiltak for å bedre kartleggingen av natur og oversikt over arealbruken, som naturregnskap og arealregnskap. Disse tiltakene vil kunne bidra til å gi borgere og beslutningstakere mer kunnskap om virkningene av naturpolitikken, så de kan ta opplyste valg.

Hvis forvaltningen tar i bruk disse verktøyene, vil dagens regelverk og de målene som settes, kunne følges opp og gjennomføres bedre og mer systematisk enn hva som har vært tilfellet så langt.