%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Olaug Vervik Bollestad svarer 
Jan Christian VestreHvordan planlegger statsråden å håndtere det faktum at rigide lovverk hindrer FHI i å kontakte og tilby behandling til pasientervsom lever med hepatitt C?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Siden 2014 har vi hatt en kur mot hepatitt C som gjør at så godt som 100 % blir virusfrie. Allikevel lever over 2000 med ubehandlet sykdom. FHI kan enkelt identifisere disse pasientene gjennom sine registre, men rigid lovverk og personvernhensyn forhindrer FHI fra å bruke dataene slik at pasientene kan kontaktes og dermed få tilbud om behandling. Dette har store konsekvenser på individ- og samfunnsnivå.
Hva vil statsråden gjøre med dette?
Siden 2014 har vi hatt en kur mot hepatitt C. En tablettkur på 8-12 uker hvor nesten 100% blir virusfrie, med tilnærmet ingen bivirkninger. Norge er som et av de første land i verden i ferd med å eliminere hepatitt C som en trussel mot folkehelsa. Allikevel lever fremdeles mer enn 2000 med ubehandlet sykdom. Disse står i fare for å dø av leversykdom og de risikerer å smitte andre med sykdommen. Åtte av ti med hepatitt C er smittet gjennom injiserende rusmiddelbruk og tilhører derfor en marginalisert gruppe. Rusavhengige lever i gjennomsnitt 15-20 år kortere enn andre folk. Noen dør av overdoser, men svært mye av overdødeligheten skyldes somatisk sykdom hvorav hepatitt C er en av de viktigste. I motsetning til mange andre sykdommer som rammer gruppen er hepatitt C enkelt å kurere.
I Danmark hadde de lignende lovbestemmelser, men gjennomførte en lovendring allerede i 2020 som endret dette. Danske leger forteller at pasientene som blir kontaktet med informasjon om deres hepatitt C alltid er svært lettet over å bli kontaktet, slik at de kan få behandling. Også i Sverige, Island og Nederland vet vi at de som er registrert med ubehandlet hepatitt C er blitt kontaktet.
Hepatitt C er meldepliktig til Meldingssystemet for Smittsomme Sykdommer (MSIS). Folkehelseinstituttet har funnet at 2000 av de som er meldt med sykdommen fremdeles er ubehandlet, dette er gjort ved en kobling av MSIS og Legemiddelregisteret. Disse burde vært kontaktet og tilbudt kur mot sykdommen. Leger ved flere sykehus i Helse Sør-Øst foreslo et prosjekt hvor dette skulle gjennomføres. Dessverre konkluderte to juridiske vurderinger ved henholdsvis Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet med at det ville vært i strid med dagens lovverk å ta kontakt med pasienter som er meldt inn til MSIS. Det er åpenbart urimelig at helsevesenet ikke får kontaktet disse menneskene.
Man kunne tenke seg at disse pasientene kunne kontaktes gjennom helseforetakenes egne journalsystemer, men dette er ikke gjennomførbart av flere grunner, blant annet fordi informasjon om samme pasient kan ligge i ulike journalsystem hos flere helseforetak.
Norge har gjort betydelige fremskritt i arbeidet med å eliminere hepatitt C i befolkningen etter at det i 2018 ble mulig å tilby gratis behandling til alle diagnostiserte, uavhengig av grad av leversykdom. Tall fra dette året viser at mellom 80-90 % av personene som startet behandling, fullførte hele behandlingsforløpet. Videre rapporterer Folkehelseinstituttet at prevalensen av hepatitt C blant personer som har injisert rusmidler, er betydelig redusert de siste årene. Samtidig rapporterer de en økning i diagnosen hos innvandrere som kommer fra land med høy prevalens. Jeg mener at det er viktig å vurdere hvordan vi kan tilby best mulig helsehjelp for hepatitt C til alle som kan ha behov for det.
Det er ikke enkelt å finne et godt system for å sikre behandling for personer som ble diagnostisert før 2018. Flere er ikke under aktiv behandling, har flyttet eller er vanskelig å få kontakt med av andre grunner. I Stortingsmelding nr. 5 (2024-25) framgår det at regjeringen vil vurdere nærmere hvordan pasienter med tidligere diagnostisert og ubehandlet hepatitt C kan tilbys behandling. Vi vil utrede om det finnes muligheter som er både effektive og samfunnsøkonomiske, uten å ta ressurser fra andre viktige oppgaver.
Norge har en nasjonal strategi mot virale leverbetennelser, som er supplert med den nasjonale strategien mot hepatitter fra 2018. Helse- og omsorgsdepartementet har nå bedt Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, i samarbeid med den nasjonale referansegruppen, om å revidere strategien og komme med et forslag til sammenstilling av de to strategiene fremover. Som en del av dette arbeidet skal helsemyndighetene evaluere arbeidet og foreslå nødvendige endringer, samt vurdere endringer opp mot andre behov i befolkningen og helsetjenesten. Det er for tidlig å kunne svare på resultatet av prosessen nå, men alle involverte er svært klar over problemstillingen som representanten beskriver, samt fordelene og ulempene ved mulige løsninger.
