Ulvejakt er også stemmejakt

Tragedie for artsmangfoldet

Mye av det nevnte kan faktisk løses ved blant annet å ta lærdom fra land som eksempelvis Tyskland, hvor rovdyr er ønsket vernet og på vei tilbake i antall. Det kunnet i så fall ha styrket det etiske aspektet om sameksistens mellom dyr og mennesker, samt bidratt til et lokalt bærekraftig næringsliv som eksempelvis rovdyr-safari.

For den mest bærekraftige langsiktige løsningen er å bevare alle de artene vi har i naturen i dag. Alle arter har en viktig rolle som en del av naturens egen verdikjede. Men Rovdatas tall viser at det i dag kun er 78–80 ulver i Norge og på grensen mellom Norge og Sverige. 

Jeg håper de ansvarlige er sitt ansvar bevisst – også med tanke på hvilke følger tap av en art medfører.

Birgitte Førsund

Det er derfor en tragedie for norsk naturs artsmangfold at ikke ansvarlige myndigheter i 2025 er sitt ansvar bevisst om å bevare det vi faktisk har i dag. For det finnes ikke lenger grunnlag som rettferdiggjør å fortsette med ulvejakt, som i nåværende rammer vil medføre at arten utryddes. For jo færre ulver, jo dårligere blir genene som følge av innavl.

Om vi mennesker skal fjerne arter fordi de ikke passer inn i vår nåværende nærings- og verdikjede, blir både naturen og vi litt mer fattige og berørt på et vis som vi kanskje ikke ser konsekvensene av før om en generasjon eller to. Eksempelvis legges det ned mye ressurser for å gjeninnføre fjellreven i den norske fjellheimen. Dette gjøres fordi fjellreven har en rolle i den naturlige verdikjeden og bidrar med sin eksistens til balanse i naturen. Det gjør også ulven og de andre rovdyrene vi har.

Jeg håper de ansvarlige er sitt ansvar bevisst – også med tanke på hvilke følger tap av en art medfører, og konsekvenser dette igjen vil føre til for kommende generasjoner – både når det gjelder naturen, dyr og menneske.