Hvor mye av det norske bidraget til Verdensbankens «International Development Assistance»-fond går til helse og utdanning?

I perioden 2026-2028 vil Norge, forutsatt Stortingets bevilgning, samlet stille med 5 024 millioner kroner til Verdensbankens fond for de fattigste landene, IDA (International Development Association).

IDA-fondet består av 55-60 giverland, med 77 mottakerland. Gjennom 2024 har det pågått påfyllingsforhandlinger om IDA21. Forhandlingene har i hovedsak dreiet seg om tematiske prioriteringer, politiske forpliktelser og det finansielle rammeverket. IDAs støtte til de fattigste landene dekker så å si hele bredden i utviklingsagendaen. De høyest prioriterte temaene i IDA21 er klima, helse og utdanning, vekst og fordeling, infrastruktur, digitalisering, jobbskaping og privatsektor-utvikling, sårbarhet, og kvinner og likestilling.

IDA har en bred, helhetlig og integrert tilnærming til fattigdomsbekjempelse, slik at innsatsområder griper inn i hverandre. Siden nesten alle prosjekter og programmer som får IDA-støtte rommer elementer fra mange av de prioriterte områdene, er tema-for-tema rapportering på ressursbruk i praksis ikke mulig. IDA rapporterer derfor langs seks innsatsgrupperinger. Utdanning er her plassert sammen med helse og sosiale sikkerhetsnett, under rubrikken «Sosiale tjenester». I Verdensbankens regnskapsår 2023 benyttet IDA 25 % av midlene til sosiale tjenester, bare oversteget av støtte til infrastruktur (energi, transport, IT, vannressursforvaltning og avfallshåndtering). Det er ikke avsatt særskilte norske utdanningsmidler til IDA21.

Det er ikke mulig å øremerke midler påfyllingensrundene til IDA. Regjeringen mener at IDA-fondet er et av de beste verktøyene for å skape forandring for de fattigste landene i verden. Det er derfor satt av 600 millioner kroner fra budsjettlinjen for matsikkerhet til IDA-påfyllingen.