%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Olaug Vervik Bollestad svarer 
Jan Christian VestreVil helseministeren omgjøre beslutningen om å fjerne den formelle godkjenningsordningen for palliativ medisin?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Vil helseministeren omgjøre beslutningen om å fjerne den formelle godkjenningsordningen for palliativ medisin, og sikre at Norge fortsatt har en spesialisert utdanning for leger i palliativ medisin?
De siste 25 årene har palliasjon – lindrende behandling – vært anerkjent som et medisinsk spesialområde i Norge. Hovedmålsettingen er å lindre smerter og andre plagsomme symptomer hos pasienter med alvorlig sykdom, og støtte pasienter og pårørende slik at de kan oppleve best mulig livskvalitet. Legens kompetanse i palliativ medisin spiller en nøkkelrolle i symptomlindring og håndtering av komplikasjoner, og for å unngå meningsløs overbehandling.
Siden 2011 har Norge hatt en formalisert utdanning for leger i palliativ medisin gjennom et nordisk samarbeid. Dette opplegget er nå videreført som nasjonale utdanninger i våre naboland. Likevel har regjeringen nylig vedtatt å fjerne den formelle godkjenningsordningen for palliativ medisin, til tross for at et samlet fagmiljø, en NOU, en stortingsmelding, et stortingsvedtak og en anbefaling fra Helsedirektoratet har gått inn for en spesialitet i palliativ medisin.
I Innst. 73 S (2020-2021) vedtok Stortinget å be regjeringen etablere palliativ medisin som en medisinsk spesialitet eller påbyggingsspesialitet som gir en formalisering av kompetanse i palliativ medisin med status som medisinsk spesialitet.
Palliativ medisin er en av de raskest voksende spesialiteter i USA og flere steder i Europa. Forskere har beregnet at behovet for palliasjon i den aldrende europeiske befolkningen vil øke betydelig frem mot 2060. Verdens Helseorganisasjon har slått fast at palliasjon er en av hjørnesteinene i et moderne helsevesen. Uten en slik spesialisering vil det bety at Norge ikke lenger oppfyller verken WHO eller OECDs standard.
Frustrerte leger melder om at faget nå er i krise. De opplever det som uforståelig at man mener det skal klare seg med et kurs inn i andre legespesialiteter uten krav om praksis i spesialavdelinger. I stedet for en ny spesialitet står de igjen med ingenting, ikke engang et midlertidig kompetanseområde som har vært midlertidig i snart 15 år. Legene rapporterer daglig etterspørsel etter deres kompetanse fra andre spesialiteter, fullt belegg på palliative spesialposter, og viktigheten av deres mobile palliative team som gjør det mulig for pasienter å dø hjemme. De understreker også behovet for spesialisert kompetanse til prosedyrer som smertelindring med subkutane pumper og lindrende sedering.
Jeg kan forsikre om at regjeringen vil fortsette å arbeide for å sikre god lindrende behandling og omsorg for alle når livet går mot slutten, og vi vil følge opp Stortingets anmodningsvedtak. Alvorlig syke og døende mennesker skal få god oppfølging i helse- og omsorgstjenestene. Lindrende behandling og omsorg er en del av det lovpålagte ansvaret til både sykehusene og kommunene og for meg og regjeringen er det viktig å sikre et likeverdig tilbud i hele landet. Vi vil først legge vekt på breddekompetanse i palliasjon. Deretter kan dette inngå i en høyspesialisert spisskompetanse i palliasjon. Mangel på fagfolk er den største utfordringen helse- og omsorgstjenestene står overfor. Da må vi sørge for at fagfolkene vi har tilgjengelig, har kompetansen som kan ivareta befolkningens behov i størst mulig grad.
Kompetanse i palliasjon er viktig for mange legespesialiteter, fordi mange leger møter pasienter som trenger palliativ behandling. Vi mener derfor det er nødvendig å sørge for kompetanse i palliasjon i de eksisterende større medisinske spesialitetene først. Derfor har jeg gitt Helsedirektoratet i oppdrag å etablere et opplæringstilbud i palliasjon. Behovet for, og innholdet i en høyspesialisert medisinsk spisskompetanse i palliasjon kan deretter tilpasses. På den måten vil vi sikre en bærekraftig og god bruk av personell og kompetanse som er tilpasset befolkningens behov for palliasjon.
Oppdraget til Helsedirektoratet omfatter blant annet å lage anbefalinger for generell kompetanse i palliasjon for leger. Spesifikke læringsmål innen palliasjon i relevante legespesialiteter skal innarbeides. I tillegg skal Helsedirektoratet, i samråd med de regionale helseforetakene, etablere et opplæringstilbud i palliasjon. Disse tilbudene kan benyttes av alle leger, og kan også tilpasses tverrfaglig samarbeid med andre personellgrupper. Den pågående forsøksordningen med palliasjon som kompetanseområde skal opprettholdes inntil dette opplæringstilbudet er etablert.
WHO utarbeidet i 2021 forslag til 14 indikatorer som viser utviklingen innen palliasjon, hvorav en av indikatorene gjelder spesialisering i palliasjon for leger. WHO definerer spesialisering bredt, som spesialistutdanning, subspesialitet eller et kompetanseområde/spesialområde. For eksempel er ikke palliasjon egen legespesialitet i Danmark, og i Sverige er det en tilleggsspesialitet. Vi har lenge hatt palliasjon som et kompetanseområde i Norge, og som nevnt har altså Helsedirektoratet fått i oppdrag å etablere et opplæringstilbud som ivaretar slik kompetanse. OECD beskriver i en rapport fra 2023 at ¾ av OECD-landene har ulike former for å oppnå spesialkompetanse, men at det varierer hvilken plass palliasjon har i utdanningene. Jeg kan ikke se at oppdraget til Helsedirektoratet kommer i konflikt med WHO eller OECD.
