Hvor mange av de 16 300 pasientene det vises til i pressemeldingen om ventetidstall har fått hjelp på det offentliges regning?
«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvor mange av de 16 300 pasientene det vises til i pressemeldingen datert 13.12.2024 har fått hjelp på det offentliges regning?
I pressemeldingen «Nye ventetidstall for november: Viktig milepæl nådd i Ventetidsløftet – novembertallene nede på 2023-nivå» fra Helse- og omsorgsdepartementet fremheves det at 16 300 færre ventet på helsehjelp. Årsaken til nedgangen er sentral for å vurdere nye tiltak og effekten av tiltak for å sørge for at ventetidene kommer ned fra dagens høye nivå.
I statsrådens svar på spørsmålet, bes det også om en henvisning til helt konkret hvilken dokumentasjon antallet som har fått helsehjelp på det offentliges regning bygger på.
Folkehelseinstituttet (FHI) publiserer hver måned tall over antall pasienter som venter på helsehjelp. I november 2023 var det ifølge FHI 273 583 ventende, mens det i november 2024 var 257 299 ventende. Det var altså 16 284 færre som venter på helsehjelp ved utgangen av november i år sammenlignet med november i fjor, dvs. om lag 16 300 færre ventende.
Antall ventende er i henhold til FHI sin definisjon et øyeblikkstall som viser antall henvisninger der helsehjelpen ikke har startet per siste dato i perioden. Henvisninger med medisinske og pasientbestemte utsettelser, øyeblikkelig hjelp og kontroller, er ikke inkludert i dette tallet. Månedlige ventelistedata, herunder tall for antall ventende og antall som har fått påstartet sin helsehjelp, er foreløpige tall som sykehusene rapporterer til Norsk pasientregister umiddelbart etter månedens slutt. Statistikken publiseres innen den 15. i påfølgende måned. I tillegg er det innbyggere som har fått helsehjelp som ikke inngår i ventelistestatistikken (først og fremst øyeblikkelig hjelp eller pasienter som er i et pasientforløp).
Utover egenandeler, dekker det offentlige kostnadene for behandling for innbyggere som er vurdert å ha rett på helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten.
I begrunnelsen for spørsmålet oppgir representanten at det er sentralt å vite årsaken til nedgang i antallet ventende for å vurdere tiltak og effekt av tiltak. Nedgangen i antall ventende skyldes flere forhold. Både tiltak i Ventetidsløftet som økt aktivitet gjennom kvelds- og helgepoliklinikker, kjøp fra private leverandører, økt bruk av avtalespesialister og kvalitetssikring av ventelistene har betydning for antallet ventende.