Vil statsråden utarbeide en offisiell definisjon av ultraprosessert mat i norsk regelverk, gitt økt oppmerksomhet om helseeffektene og mangelen på en enhetlig definisjon?
«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Vil statsråden ta initiativ til å utarbeide en offisiell definisjon av ultraprosessert mat i det norske regelverket, sett i lys av den økende oppmerksomheten rundt denne matvaregruppens mulige helseeffekter og at det per i dag ikke finnes noen enhetlig definisjon som forbrukere, matprodusenter og tilsynsmyndigheter kan forholde seg til, selv om denne type produkter utgjør en betydelig del av dagens matvaremarked?
Ultraprosessert mat er blitt et sentralt tema i den offentlige debatten om kosthold og helse. Forskning har rettet søkelyset mot mulige sammenhenger mellom inntak av ultraprosessert mat og ulike helseeffekter. Samtidig viser Mattilsynets egen informasjon at det per i dag ikke eksisterer noen universell eller samlende definisjon av hva som faktisk utgjør ultraprosessert mat, verken i europeisk eller norsk matregelverk.
Det mest kjente klassifiseringssystemet, NOVA, definerer ultraprosessert mat ut fra kriterier som industrielt brukte ingredienser, nedbrutte og rekonstruerte råvarer, samt tilsatt sukker, fett og salt. Men det finnes flere ulike systemer som klassifiserer mat etter bearbeidingsgrad, og det er ingen vitenskapelig eller internasjonal enighet om hvilket system som er mest hensiktsmessig.
Denne mangelen på en klar definisjon skaper utfordringer for flere aktører. Forbrukere kan ha vanskeligheter med å ta informerte valg om sitt kosthold, matprodusenter mangler klare retningslinjer for hvordan de skal kategorisere og merke sine produkter, og tilsynsmyndigheter har ikke et presist rammeverk å forholde seg til i sitt arbeid.
Selv om mange av problemstillingene knyttet til ultraprosessert mat allerede er dekket av dagens regelverk for prosessert mat, særlig når det gjelder tilsetningsstoffer og merking, vil en offisiell definisjon kunne bidra til økt tydelighet og forutsigbarhet i markedet.
En klar definisjon vil også kunne danne grunnlag for mer målrettet forskning på helseeffekter, gi bedre muligheter for å utvikle evidence-baserte kostholdsråd, og støtte arbeidet med å fremme folkehelsen gjennom bedre kosthold.
Det vil være naturlig at Norge, som har en sterk tradisjon for å være i front når det gjelder folkehelse og mattrygget, tar en aktiv rolle i å utvikle en slik definisjon. Dette vil kunne ha betydning ikke bare nasjonalt, men også bidra til det pågående arbeidet internasjonalt med å skape mer presise kategoriseringer av bearbeidet mat.
Jeg har fått oversendt spørsmålet til representant Stensland fra Landbruks- og matministeren da kosthold og regelverk knyttet til matinformasjon er mitt ansvarsområde.
Høsten 2024 lanserte Helsedirektoratet nye kostråd. Kostrådene bygger i hovedsak på de nordiske ernæringsanbefalingene (NNR) som ble lansert i 2023. NNR er en omfattende kunnskapsoppsummering og er utarbeidet basert på den mest oppdaterte forskningen som finnes om sammenhengen mellom kosthold og helse. I NNR konkluderte forskerne med at det ikke var behov for å formulere noen spesifikke anbefalinger om ultraprosessert mat fordi eksisterende klassifiseringer og anbefalinger om hva som er sunn mat ble vurdert å være tilstrekkelig og det som er best dokumentert.
I de norske kostrådene gis det heller ingen egne anbefalinger eller råd om ultraprosessert mat, men det gis råd om å velge hele råvarer av fisk, frukt, grønnsaker eller kjøtt. Videre gis det råd om å velge produkter med et høyt innhold av fullkorn og magre meieriprodukter, samt å begrense inntaket av bearbeidet mat med mye mettet fett, salt eller sukker innenfor alle matvaregrupper hvor det er god nok dokumentasjon. Helsedirektoratet vurderer at graden av bearbeiding ikke nødvendigvis sier noe om maten er sunn eller ikke. Det finnes flere eksempler på mat som kan klassifiseres som ultraprosessert ikke vil være i tråd med kostrådene, men det er også eksempler på ultraprosessert mat som er i tråd med kostrådene. Mange av matvarene som det anbefales å begrense inntaket av i de norske kostrådene, vil imidlertid også defineres som ultraprosessert mat etter NOVA-klassifiseringen. Basert på kunnskapsgrunnlaget som er utarbeidet i NNR, vurderer Helsedirektoratet derfor at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å gi anbefalinger om ultraprosessert mat og at er sunt kosthold bør settes sammen basert på mer egnede kriterier.
Som representant Stensland påpeker, finnes det ingen entydig definisjon av begrepet ultraprosessert mat, men mange av problemstillingene relatert til ultraprosessert mat er dekket i gjeldende matregelverk. Regelverket om merking av mat skal være korrekt, gi tilstrekkelig informasjon og ikke villede. Helsemyndighetene har allerede en merkeordning, nøkkelhullet, som skal gjøre det enklere for forbruker å velge sunt. Ved å velge nøkkelhullsmerkede matvarer får man i seg mindre fett, tilsatt sukker og salt, samt mer fiber og fullkorn. Nøkkelhullet kan derfor være en god hjelp for forbruker til å sette sammen et sunt kosthold. Så lenge Helsedirektoratet vurderer at kunnskapsgrunnlaget om ultraprosessert mat ikke er entydig på at ultraprosessering er en hensiktsmessig måte å differensiere matvarer på, mener jeg at det ikke er hensiktsmessig å utarbeide en offisiell definisjon av begrepet ultraprosessert mat i det norske regelverket. Mattilsynet følger imidlertid utviklingen og diskusjonene om dette i EU og andre relevante fora tett.
Jeg er enig med representant Stensland i at en klar definisjon av ultraprosessert mat vil kunne danne grunnlag for mer målrettet forskning på helseeffektene av ulike matvarer, men jeg mener at det vil måtte være opp til forskningsmiljøene å utvikle en egnet definisjon til dette formålet. Dette verken kan, eller bør jeg styre. Norske forskere kan på lik linje med forskere i andre europeiske land søke forskningsmidler gjennom EUs forskningsprogram Horisont Europa, i tillegg til Forskningsrådets utlysninger innen mat og helse. Helsedirektoratet vurderer kontinuerlig ny forskning om sammenhengen mellom kosthold og helse, og vil oppdatere sine råd om kunnskapsgrunnlaget skulle tilsi det.