%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Geir Pollestad svarer 
Jan Christian VestreKvifor vil regjeringa opne for meir genmodifisert mat i Noreg?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Kvifor vil regjeringa opne for meir genmodifisert mat i Noreg?
Gjennom meir enn 20 år har "gen-mat" direktivet ikkje blitt teke inn i norsk rett. Ein del av bruken av genmodifisert mat handlar om at ein bruker planter som er genmodifisert for å tåle meir sprøytemiddel. Det gjeld mellom anna råvarer som vart nytta i kraftfôr.
Senterpartiet er opptekne av å ha ei føre var haldning til dette og seier på den bakgrunn nei til denne liberaliseringa. No kjem det signal frå regjeringa om at ein har hastverk med å få bruken av denne typen GMO inn som ein del av norsk matproduksjon.
Spørsmålet berører flere statsråders ansvarsområde, herunder landbruks- og matministerens, fiskeri- og havbruksministerens, klima- og miljøministerens, utenriksministerens og mitt eget. Spørsmålet er stilt til landbruks- og matministeren, men besvares av meg etter avtale med nevnte statsråd.
EØS-avtalen er en dynamisk folkerettslig avtale som skal oppdateres i takt med at EØS-relevant regelverk vedtas. De eldste rettsaktene om genmodifisert (GM) mat og fôr har vært på etterslepslisten i over 20 år. Etterslep i gjennomføring av rettsakter svekker Norges forhandlingsposisjon i saker der vi har sterke offensive interesser.
Regelverkspakken om genmodifisert mat og fòr er ikke tatt inn i norsk rett per i dag.
Virksomheter som har ønsket å selge genmodifisert mat og fôr i Norge har helt siden 2005 hatt anledning til å søke om dette etter regelverk under den norske matloven. Mattilsynet har så langt kun mottatt en søknad etter dette regelverket (om godkjenning av en rapsolje til bruk som ingrediens i fiskefôr).
Når det gjelder fôr ba Sjømat Norge, den største interesseorganisasjonen for havbrukssektoren, i 2022 om muligheten til å kunne ta i bruk ikke-spiredyktige genmodifiserte fôringredienser godkjent i EU. Formålet bak forespørselen var å forebygge mangel på fôrråvarer og redusere økende fôrkostnader, som følge av den globale mangelen på fôrråvarer frie for genmodifiserte organismer (GMO-frie fôrråvarer). I dag importerer havbruksnæringen opp mot 95 % av fôrråvarene, og GMO-frie råvarer medfører en merkostnad for næringen på 1,8 - 1,9 mrd. kroner per år (ca. 1,8 mill. tonn per år). Landbrukets organisasjoner har fremdeles en restriktiv holdning til GMO og det har ikke vært et ønske om å åpne for genmodifiserte EU-godkjente fôrråvarer til bruk i landbruket. Landbrukssektoren får for øvrig merkostnaden tilknyttet GMO-frie varer dekket av staten, en kostnad som i perioden 2015- 2022 har vært om lag 280 mill. kroner per år.
