%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Seher Aydar svarer 
Jan Christian VestreMener helseministeren at vi vil få et helhetlig bilde av føde- og barselsituasjonen i landet, slik undersøkelsen er planlagt?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Kvinners opplevelse av fødsel og barsel skal endelig kartlegges i en brukerundersøkelse fra Helsedirektoratet. Men flere viktige grupper ekskluderes. Mener helseministeren at vi vil få et helhetlig bilde av føde- og barselsituasjonen i landet, slik undersøkelsen er planlagt, og er ikke opplevelsen til kvinner som føder på sommeren eller ikke rekker fram til fødeavdelinga relevant?
Helsedirektoratet skal gjennomføre en undersøkelse om føde- og barselomsorgen i Norge. Undersøkelsen Helsedirektoratet skal gjennomføre, sendes ut til kvinner som har født mellom 1. august 2024 og 28. februar 2025. Det vil si at kvinner som føder på sommeren, i en periode det både praktiseres med sommerstengte fødeavdelinger, og det er redusert bemanning, ikke får deltatt i undersøkelsen. Kvinner som har lengre reisevei til fødested, og føder før de rekker fram, får heller ikke ta del i denne undersøkelsen.
Vi kan den 16. mars lese i NRK at dette vekker reaksjoner fra flere kanter, der både leder av Jordmorforbundet og leder av landsforeningen 1001 dager, er ute med tydelig kritikk av hvilke kvinner som ekskluderes i undersøkelsen.
Ingrid Leiråmo, som selv måtte kjøre alene i 2,5 time til nærmeste sykehus, med en død baby i magen sier til NRK at ¨Det blir jo enorme mørketall. Det vil jo ikke gi en reell undersøkelse i det hele tatt. Det gir jo null rom for forbedring når alt ser kjempebra ut. ¨
Det har resultert i at flere organisasjoner sammen har sendt et felles brev til Helsedirektoratet og foreslått at undersøkelsen settes på hold, at brukerorganisasjonene involveres i undersøkelsen og at den utvides.
Regjeringen har lagt fram Nasjonal helse- og samhandlingsplan, der svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen er et viktig innsatsområde. Vårt mål er at kvinner skal oppleve et sammenhengende, trygt og helhetlig tilbud gjennom svangerskapet, fødselen og barseltiden. Det er behov for kunnskap om opplevelsen av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen blant mødre og familier. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor gitt Helsedirektoratet i oppdrag å gjennomføre en brukerundersøkelse. Det er bevilget to millioner kroner til å utvide undersøkelsen slik at den også omfatter svangerskaps- og barselomsorgen i kommunene.
Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet informasjon fra Helsedirektoratet om den nevnte brukerundersøkelsen. Helsedirektoratet opplyser at brukerundersøkelsen som nå pågår, dekker alle kvinner som har født på sykehus i Norge i tidsrommet 1. august 2024 – 28. februar 2025. Totalt inviteres om lag 28 000 kvinner fra hele Norge til å delta. Denne undersøkelsen er dermed mer omfattende enn tidligere undersøkelser. Helsedirektoratet har allerede mottatt svar fra over 40 prosent av de som har mottatt undersøkelsen.
Brukererfaringsundersøkelsen om svangerskap, fødsel og barseltiden ble utviklet og etablert av Nasjonalt kunnskapssenter i helsetjenesten i 2011, med involvering av en referanse-gruppe, som blant annet inkluderte brukere. Undersøkelsen ble gjentatt i 2016 og 2017 for spesialisthelsetjenesten. Direktoratet opplyser at det er hensiktsmessig å videreføre spørreskjemaet for å kunne sammenlikne med tidligere resultater. Som nevnt innledningsvis er målet å se på hele forløpet gjennom svangerskapet, fødsel og barseltiden.
Hensikten med nasjonale, kvantitative brukererfaringsundersøkelser er å finne systematiske tendenser. De er lite egnet til å få kunnskap om ekstraordinære eller individuelle erfaringer som f.eks. transportfødsler eller der barnet har dødd, enten under fødsel eller i mors mage. Når det gjelder transportfødsler, vil det også være metodisk utfordrende å inkludere denne gruppen da de ikke har vært gjennom hele forløpet som spørreskjemaet dekker.
Helsedirektoratet opplyser videre at det er etisk utfordrende å henvende seg til kvinner hvor barnet er dødfødt eller hvor barnet har dødd i ettertid. Kvinnene er i en sårbar situasjon og vil kunne oppleve det som en ekstra belastning å motta spørreskjema. Undersøkelsen er heller ikke utformet med tanke på å måle erfaringer med dødfødsel eller død i ettertid. I total-populasjonen er det få hendelser med transportfødsler og dødfødsler. Kvalitative metoder som caseundersøkelser eller intervjuer med brukere ville i såfall være nødvendig for å fange opp det særegne med deres opplevelser, og for å kunne se på behov for forbedring.
Helsedirektoratet opplyser avslutningsvis at det er praktiske grunner til at undersøkelsen har den valgte inklusjonsperioden. Undersøkelsen er sendt til kvinner som har født i perioden 1. august 2024 til og med februar 2025 for å unngå metodiske og målemessige utfordringer med å spørre folk om erfaringer langt tilbake i tid. Helsedirektoratet anerkjenner at de ikke får dekket alle problemstillinger i undersøkelsen, og tar med seg erfaringene i videre arbeid.
Resultatene av denne brukerundersøkelsen vil bli publisert i en ny statistikkløsning på Helsedirektoratets hjemmesider og i en offentlig rapport. Jeg ser fram til å få resultatene fra denne brukerundersøkelsen, slik at tjenesten kan bruke det til forbedring. Jeg er ellers glad for engasjementet i denne saken, og vil derfor be Helsedirektoratet vurdere om det skal gjennomføres en undersøkelse blant kvinner som føder sommeren 2025.
