Er det lovlig at bemanningsbyråer krever at sykehus, kommuner eller legesenter betaler byrået penger for å få ansette noen som tidligere har vært utleid gjennom byrået?

Regjeringen har en klar målsetting om å redusere innleie og la faste og hele stillinger være det bærende prinsipp for arbeidslivet, også i helse- og omsorgstjenesten. Unntaket som ble gjort for innleie av helsepersonell ved innstrammingene i regelverket for innleie fra bemanningsbyråer som trådte i kraft 1. april 2023, var begrunnet i behov for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenester. Faste ansettelser bidrar både til å gi den beste pasientbehandlingen og stabilitet i tjenesten og arbeidsmiljøet – og er best for den enkelte ansatte. Omfanget av innleie er imidlertid relativt begrenset.

Det er stilt tydelige eierkrav overfor de regionale helseforetakene om å foreta kritisk gjennomgang av behovene for innleie, og redusere dette. Dette arbeidet pågår i alle helseregioner, og gir resultater i form av redusert bruk av innleie. I kommunesektoren pågår det også mye godt arbeid for å løse personellutfordringer, både på kort og lang sikt. Blant annet skal Tørn-programmet bidra til en mer hensiktsmessig oppgavefordeling mellom personell, og mer effektiv organisering av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er også iverksatt flere tiltak gjennom Nasjonal helse- og samhandlingsplan, Kompetanseløft 2025 og Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenestene, der formålet er å bidra til at tjenestene har tilstrekkelig og kompetent bemanning.

Når det gjelder spørsmålet om økonomisk kompensasjon og lovlighet, så må dette nødvendigvis vurderes i det konkrete tilfellet. Det er imidlertid en kjent og etablert praksis for mange bemanningsbyråer at det stilles krav om en økonomisk kompensasjon dersom utleid medarbeider velger å bli ansatt i den virksomheten hvor vedkommende har vært innleid. Det er opp til avtalepartene å konkret vurdere lovligheten knyttet til slike kontraktsvilkår.

Jeg vil avslutningsvis nevne at det aktuelle regelverket som regulerer slike forhold sorterer under Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Arbeidstilsynets ansvarsområde.