%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Olaug Vervik Bollestad svarer 
Jan Christian VestreHva konkret vil helseministeren gjøre for å sikre at jødiske pasienter igjen kan føle seg fullstendig trygge og ivaretatt i det norske helsevesenet?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Det er en stigende engstelse blant jødiske pasienter knyttet til hvordan de kan bli møtt og behandlet av helsepersonell, b.la. som følge av at ansatte uttrykker sterke politiske synspunkter og bærer politiske symboler på jobb. Enkelte skjuler sin jødiske identitet av frykt for negative reaksjoner. Hva konkret vil helseministeren gjøre for å sikre at jødiske pasienter igjen kan føle seg fullstendig trygge og ivaretatt i det norske helsevesenet?
Det er viktig at alle pasienter opplever helsevesenet som et trygt sted der de behandles med respekt og uten frykt for diskriminering eller represalier. Når en gruppe pasienter nå uttrykker betydelig engstelse, og enkelte velger å skjule viktige deler av sin identitet av frykt for reaksjoner, kreves det konkrete tiltak for å gjenopprette tilliten. Bekymringen som nå kommer frem må tas alvorlig, og det er nødvendig at helseministeren tydeliggjør hvilke handlinger som skal iverksettes for å sikre at ingen pasienter skal føle seg utsatt eller marginalisert på grunn av sin identitet eller religiøse tilknytning.
Sentrale jødiske ledere sendte 11. mars et brev til en rekke helseorganisasjoner og til statsråden. Det er undertegnet styrelederne Marius Gaarder i DMT i Oslo og John Arne Moen i Det Jødiske Samfunn i Trondheim (DJST). De skriver:
«Årsaken til henvendelsen bunner i at ledelsen i DMT og DJST allerede kort tid etter 7. oktober 2023, parallelt med den økende anti-israelske mobiliseringen blant deler av de ansatte i primær- og spesialisthelsetjenesten, opplevde at medlemmer hos oss ga uttrykk for bekymring dersom det skulle vise seg nødvendig for dem å oppsøke en helseinstitusjon – dersom de skulle bli identifisert som jøder.»
I brevet oppsummerer de situasjonen med jødiske pasienters frykt på denne måten: «Noe tilsvarende har vi aldri opplevd etter andre verdenskrig.»
Helseministeren har selv uttalt at det er et lokalt ansvar å skape et inkluderende miljø, men situasjonen tilsier at sentrale myndigheter bør ta et tydeligere ansvar. Helseministerens uttalelser om at dette er et lokalt ansvar oppleves som utilstrekkelige, og det er derfor nødvendig at helseministeren nå presiserer hvordan regjeringen konkret vil sikre at norske jøder trygt kan motta helsehjelp uten å frykte diskriminering eller negative reaksjoner basert på deres identitet eller tro. Undertegnede forventer som statsråden at alle behandles med respekt, men jeg savner at statsråden er konkret på vegne av jødiske pasienter som han har øverste ansvaret for. Derfor vil jeg si meg helt enig med lederen i sykepleierforbundet som uttaler at jødiske pasienters utrygghet i norsk helsevesen er fullstendig uakseptabelt.
La meg først fastslå at alle pasienter skal oppleve at de er trygge og blir godt ivaretatt i vår felles offentlige helsetjeneste. Jeg legger til grunn at ingen skal være engstelige når de oppsøker og/eller mottar behandling i helsetjenesten, og jeg forventer at alle blir møtt med respekt og verdighet. Dette oppfatter jeg å være et kvalitetstegn og et viktig verdigrunnlag i våre felles helsetjeneste, som helsepersonell og ledere har høy grad av bevissthet rundt og som også klart framgår av lovgivningen for helse- og omsorgstjenestene våre. Det er den enkelte virksomhets ansvar å sørge for at helsetjenesten oppfattes som trygg og forsvarlig for den enkelte bruker av den offentlige helsetjenesten.
I Nasjonal helse- og samhandlingsplan slår regjeringen fast at helse- og omsorgspolitikken handler om å skape et helsefremmende samfunn, som skal forebygge sykdom og sikre en desentralisert helse- og omsorgstjeneste som yter gode, trygge og likeverdige tjenester til alle i hele landet. Dette innebærer at tjenestene skal være av god kvalitet, tilgjengelige, og tilpasset den enkeltes behov, og dette gjelder for alle uavhengig av etnisitet, bosted, alder, kjønn mv. Videre innebærer det at alle skal oppleve at helsetjenesten skal være et trygt sted der alle skal behandles med respekt og uten frykt for diskriminering og represalier.
Regjeringen la 11. november i fjor fram en ny handlingsplan mot antisemittisme. Denne strategien er en del av regjeringens arbeid med å forsterke og fornye innsatsen mot rasisme, hets og diskriminering på grunn av etnisitet og religion. Som det går fram i strategien er likestilling, ikke-diskriminering og antirasisme verdier regjeringen setter høyt. Vi har derfor definert følgende tre innsatsområder i handlingsplanen: 1) dialog og demokrati; 2) kunnskap og kompetanse; og 3) trygghet og sikkerhet. Oppfølgingen av denne pågår nå.
