Kan jeg få en fullstendig oversikt over hvor mange ukesverk og kroner som er brukt på ukentlig rapportering av ventetidsløftet?

Ventetidsløftet ble signert 13. mai 2024 med mål om å snu trenden og sørge for en markant reduksjon i ventetider. I revidert nasjonalbudsjett og nysalderingen i 2024 ble det tilført betydelige ekstraressurser og varige bevilgningsøkninger til de regionale helseforetakene for å muliggjøre arbeidet med kortere ventetider. Gjeldende budsjettrammer for 2025 legger til rette for å redusere ventetidene i tråd med styringskravene for 2025, som er at gjennom-snittlig ventetider for påbegynt helsehjelp skal være på samme nivå som i 2019. I juni skal de gjennomsnittlige ventetidene for påbegynt helsehjelp være lik eller under nivået i juni 2019.

Utviklingen i begynnelsen av 2025 viste at det var behov for å gjøre korrigerende tiltak i begynnelsen av 2025 for å få kontroll med utviklingen. For å kunne følge utviklingen utover vinteren og våren 2025, la jeg opp til ukentlige møter mellom departementet og de regionale helseforetakene fra 21. februar og så lenge det er nødvendig for å få kontroll på situasjonen.

Hver fredag ser departementet og de regionale helseforetakene i fellesskap på utviklingen og hvordan man ligger an i forhold til de regionale helseforetakenes egne kapasitetsberegninger for å nå styringsmålene. Det er viktig informasjon i oppfølgingen av de regionale helseforetakene og bidrar også til erfaringsutveksling mellom de regionale helseforetakene. Det utfordrer også eier og gir bedre innsikt med tanke på å ta riktige beslutninger slik at vi får ventetidene ned og holder disse på et varig lavere nivå.

Jeg mener det er avgjørende at helseforetakene og de regionale helseforetakene har god oversikt over pasientflyt, kapasitet og aktivitet for å nå styringsmålene. De ukentlige møtene understøtter dette og bidrar til at styringsmålene nås. Dette er viktig for pasientene. Jeg vil minne om at de regionale helseforetakene alltid har jobbet med statistikk, tall og analyser, og har forutsetninger for å gjøre det. Det er helt avgjørende for så store organisasjoner for å vite at man er på rett vei. De regionale helseforetakene forvalter enorme ressurser på samfunnets vegne og har mange ansatte, og at de har innsikt i kritiske styringsparametre er en forutsetning for å ivareta ansvaret de har.

Representanten har etterspurt oversikt over ressursbruken knyttet til ukentlig rapportering. Som representanten er klar over, så ba Dagens medisin om det samme. De regionale helseforetakene avslo innsynet, fordi det Dagens medisin ba om ikke er samlet i et dokument eller dokumenter, og det er heller ikke mulig med enkle fremgangsmåter å etablere et slikt dokument, jf. offl. § 9: «Alle kan krevje innsyn i ei samanstilling av opplysningar som er elektronisk lagra i databasane til organet dersom samanstillinga kan gjerast med enkle framgangsmåtar.» Helse- og omsorgsdepartementet opprettholdt vurderingen da saken ble påklaget til departementet. Helse- og omsorgsdepartementet sitter i likhet med de regionale helseforetakene ikke på informasjonen som etterspørres.

Representanten har tilgang til de samme dataene vi får ukentlig, men da på månedsbasis via Folkehelseinstituttets nettsider. Her finnes status for antallet ventende og gjennomsnittlige ventetider for påbegynt helsehjelp og for ventende pasienter. I tillegg får departementet i møtene informasjon om hvordan de regionale helseforetakene ligger an i forhold til egne kapasitetsberegninger for å nå styringsmålene, som er knyttet til hvor mange pasienter som har ventet over 90 dager. De regionale helseforetakene informerer også om status for ekstrapoliklinikk, overføring av pasienter til avtalespesialistene og til andre sykehus, samt overføring av pasienter til private virksomheter.