%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Bård Hoksrud svarer 
Jan Christian VestreVil statsråden ta initiativ til en gjennomgang av hvordan Statsforvalteren behandler klager på helsehjelp?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Vil statsråden ta initiativ til en gjennomgang av hvordan Statsforvalteren behandler klager på helsehjelp, og sikre at nye og relevante opplysninger faktisk vurderes og at eldre versjoner av journaler gjøres tilgjengelige der dette er avgjørende for sakens opplysning?
Statsforvalteren er ofte eneste klageinstans i saker som gjelder påstått svikt i helsehjelpen, og skal nå få en større rolle. Samtidig finnes det ikke klageadgang på Statsforvalterens vedtak i tilsynssaker, og Helsetilsynet overprøver som hovedregel ikke disse avgjørelsene. Det gjør at pasienter og pårørende i praksis er avhengige av at Statsforvalteren selv ettergår ny dokumentasjon og retter opp eventuelle feil som oppdages i ettertid.
Flere tilfeller tyder på at det kan forekomme alvorlige svakheter i denne praksisen. Det er dokumentert at Statsforvalteren i enkelte saker ikke har innhentet tilgjengelig dokumentasjon som røntgenbilder, telefonlogger eller eldre versjoner av journaldokumenter – til tross for at slike dokumenter er etterspurt og anført som relevante for klagebehandlingen. I noen tilfeller blir slike dokumenter avvist som “kladder” eller interne arbeidsverktøy, selv når de fremstår å ha vært i aktiv bruk under behandlingen og kan ha påvirket vurderingene i sanntid.
Videre er det reist spørsmål om pasientjournaler endres etter pasientens død, og hvordan slike endringer dokumenteres. Det skaper usikkerhet om etterprøvbarheten i helsehjelpen, og reiser viktige spørsmål om pasienters rettssikkerhet – særlig når det er påstand om feilbehandling og manglende informasjon til pasient og pårørende.
Når nye opplysninger, som tidligere ikke har vært del av vurderingsgrunnlaget, fremlegges i ettertid, bør det være et tydelig og rettssikkert system for å vurdere om tilsynssaken skal gjenåpnes. Dette gjelder spesielt i tilfeller der det foreligger påstand om journalmanipulasjon, sletting av dokumenter, eller hvor det vises til medisinsk dokumentasjon som motsier tidligere konklusjoner.
Etterlatte og pårørende må kunne ha tillit til at dokumenter ikke bevisst holdes tilbake, og at vurderinger fra offentlige tilsynsmyndigheter bygger på et fullstendig og korrekt faktagrunnlag. Statsråden bes derfor redegjøre for hvordan departementet sikrer likebehandling, dokumenttilgang og korrekt klagebehandling i slike saker.
Det har de siste årene vært en markant vekst i antall rettighetsklager til statsforvalterne, noe som har medført økt saksbehandlingstid og restanser. Dette kan utfordre rettssikkerheten til pasienter og brukere, og departementet vurderer oppfølging i samarbeid med både Helsetilsynet og Helsedirektoratet. Videre har det vært konstatert avvik i saksbehandlingen i visse sakstyper hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus. Dette er svært uheldig, og det arbeides nå med å rydde opp. Regjeringen har fremmet forslag om å bevilge 7,5 mill. kr til etablering av et prosjekt som skal ledes av Statens helsetilsyn for å håndtere restansesituasjonen innen helseområdet hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus. Statens helsetilsyn har ansvar for den faglige styringen av statsforvalterne i helsesaker. Både Helsetilsynet og departementet har mulighet for å innlede dialog med statsforvalterne innen saksområder der det trengs, blant annet for å sikre likebehandling og korrekt klagesaksbehandling.
Jeg vil understreke at jobben som gjøres hos statsforvalterne er helt avgjørende for tilliten til tjenestene våre. Jeg legger til grunn at statsforvalterne følger forvaltningslovens krav til forsvarlig saksbehandling, herunder krav til opplysning av saken, og treffer avgjørelser på riktig grunnlag, samt omgjør disse dersom det skulle komme frem nye og vesentlige opplysninger. Det er i utgangspunktet opp til tilsynsmyndighetene å vurdere om det er grunnlag for å gjenåpne en tidligere avsluttet tilsynssak.
Videre vil jeg påpeke at selv om det ikke er formell klageadgang over statsforvalterens avgjørelser, kan pasienter, brukere og pårørende bringe saken inn for Sivilombudet. Ombudet kan blant annet prøve om det er feil og mangler ved saksbehandlingen og kan be statsforvalteren om å behandle saken på nytt. Pasienter, brukere og pårørende kan også bringe inn vedtak for domstolene.
