%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Per Olav Tyldum svarer 
Sigrun Gjerløw AaslandVil statsråden ta grep for å sikre at ansiennitet og lang klinisk erfaring vektes høyere ved opptak til etter- og videreutdanning for å møte helsevesenets behov?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Mener statsråden det er fornuftig at erfarne sykepleiere som vil søke videreutdanning ikke får opptak fordi konverteringen av deres eldre karakterer til ny karakterskala er i deres disfavør, og vil statsråden ta grep for å sikre at ansiennitet og lang klinisk erfaring vektes høyere ved opptak til etter- og videreutdanning for å møte helsevesenets behov?
Norge står overfor et økende behov for spesialsykepleiere, spesielt innen intensivsykepleie ved sykehusene, hvor bemanning av akuttmottak er kritisk.
Samtidig har videreutdanningene blitt masterbaserte, og tidligere ordninger med alderspoeng er fjernet. Erfarne sykepleiere opplever at omregningen fra gamle til nye karaktersystemer er uforståelig og urettferdig, og at dette hindrer dem i å kvalifisere seg til videreutdanning.
Ved Sykehuset Namsos har sykepleiere med hver over 17 års erfaring og ett år på intensivavdeling fått avslag på søknad om videreutdanning ved NTNU, til tross for deres omfattende praksis.
Gitt det store behovet for mer kvalifisert helsepersonell i landets sykehus, er det rimelig å vektlegge verdien av lang klinisk erfaring kombinert med oppnådd formalkompetanse ved opptak til videreutdanning.
Regjeringen har over tid jobbet systematisk med å øke utdanningskapasiteten for helsepersonell. Dette har blitt gjort gjennom føringer i stortingsmeldinger og tildelingsbrev, og helt konkret gjennom prioritering av midler til økt kapasitet i helsefaglige utdanninger i de ordinære budsjettprosessene.
Denne prioriteringen har blant annet ført til at antallet kandidater i intensivsykepleie har økt betraktelig de siste årene. I 2024 ble det for eksempel utdannet 360 intensivsykepleiere nasjonalt, mot 165 i 2020. Det er en betydelig økning, og viser hvordan regjeringen jobber for å møte helsevesenets behov.
Når det gjelder den enkelte søkers forutsetninger for å bli tatt opp til en masterutdanning, så kan universiteter og høyskoler selv bestemme opptakskrav til masterutdanninger og videreutdanninger, innenfor de minstekravene som er fastsatt i mastergradsforskriften.
Representanten viser til at konverteringen av karakterer var til søkerens disfavør. I den forbindelse vil jeg vise til at avslag på opptak til høyere utdanning kan påklages, men jeg vil også gjøre oppmerksom på at det ikke finnes en standardisert måte å konvertere karakter som er gitt før dagens karakterskala ble innført. Før Kvalitetsreformen ble det brukt en rekke ulike karakterskalaer i norsk høyere utdanning, også innenfor samme institusjon. I tillegg ble identiske karakterskalaer anvendt forskjellig mellom ulike institusjoner og fagområder.
Deler av problemstillingen du skisserer er omtalt i Meld. St. 19 (2023–2024). Her skriver regjeringen at ved mange masterutdanninger er det krav om at søkere må ha minst karakteren C i gjennomsnitt på bachelorutdanningen for å få opptak til masterutdanningen. Det er som hovedregel ikke mulig å forbedre karakterene når man har fått utstedt vitnemål. Dette gjør at noen søkere aldri blir kvalifiserte for opptak til enkelte masterutdanninger og mister denne muligheten. Det kan potensielt føre til at det står ledige studieplasser på viktige masterutdanninger. Vi har fått tilbakemelding om at tjenestene opplever at en del av de som er tilsatt hos dem, og som de vil prioritere for utdanningsstilling, ikke får studieplass fordi de ikke når opp i konkurransen om å komme inn på utdanningene. Regjeringen poengterte derfor i nevnte stortingsmelding at vi forventer at institusjonene vurderer om det er nødvendig å stille krav om gjennomsnittskarakter C for opptak til alle master- og videreutdanninger, og om det kan være andre måter å kvalifisere til opptak på disse utdanningene. Opptak til master er lokalt, det vil si at utdanningsinstitusjonene har betydelig faglig frihet til selv å avgjøre opptakskrav. Jeg vil likevel følge opp forventinger fra profesjonsmeldingen i styringsdialogen med institusjonene fremover.
