%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Siv Mossleth svarer 
Jan Christian VestreMener statsråden at Alstahaug kommunes vedtak og begrunnelse er av vesentlig betydning og ikke skal undergraves av styret i Helse Nord?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Alstahaug kommune mener at beslutningsgrunnlaget for vedtakspunkt 3 i Helse Nords styresak 22-2025 var mangelfullt. Mener statsråden at vedtak fattet i foretaksmøtet 3. juli 2024, og begrunnelse for dette vedtaket, er av vesentlig betydning og dermed ikke skal undergraves av ett eller flere vedtak fattet av styret i Helse Nord?
Helseforetakslovens § 30 slår fast at beslutninger av vesentlig betydning for et helseforetaks virksomhet, løsning av fastsatte målsettinger eller oppgaver, eller av prinsipiell eller vesentlig samfunnsmessig betydning treffes av foretaksmøtet.
Både tidligere helse- og omsorgsminister Bent Høie og statsråd Jan Christian Vestre har i foretaksmøte i Helse Nord RHF slått fast at det skal være to likeverdige akuttsykehus på Helgeland – ett i Sandnessjøen og ett i Mo i Rana – med fullverdig akuttfunksjon, inkludert indremedisin, kirurgi og fødetilbud. Dette er et politisk forankret vedtak som sikrer trygghet, beredskap og rettferdig tilgang til helsehjelp for hele Helgelands befolkning.
Store og små beslutninger fattet av styret og administrasjonen i helseforetakene skal bidra til å realisere de politiske føringene vedtatt i foretaksmøtet – både på kort og lang sikt. Likevel har Helse Nord besluttet å overføre opptaksområdet for indremedisinske pasienter i Vefsn kommune fra Sandnessjøen til Mo i Rana. Dette reduserer pasientgrunnlaget i Sandnessjøen til om lag 29 000, mens Mo i Rana styrkes til rundt 48 000. Befolkningsoverføringen har allerede fått konsekvenser. Denne uken besluttet styret i Helgelandssykehuset at intensivkapasiteten i Mo skal styrkes betydelig: antall overvåkingsenger dobles til fire, og antall observasjonssenger økes fra én til tre. I Sandnessjøen forblir intensivkapasiteten uendret.
I løpet av mai skal styret i Helgelandssykehuset fatte flere sentrale beslutninger som vil prege fremtiden for begge akuttsykehusene. Disse må være i tråd med foretaksmøtevedtaket om to likeverdige akuttsykehus.
Vedtakene kan få alvorlige konsekvenser for pasientsikkerhet og rekruttering, og skaper uro, usikkerhet hos kommuneoverleger, befolkning og næringsliv. Det reduserer beredskapen på Helgeland. Mange frykter at dette er starten på en utvikling som i praksis kan føre til ett akuttsykehus, i strid med politiske vedtak.
Det ble avholdt foretaksmøte i Helse Nord RHF 3. juli i fjor. Her ble følgende vedtatt:
Foretaksmøtet godkjenner at tjenestetilbudet i Helgelandsykehuset HF skal basere seg på en modell med ett sykehus, der lokalisasjonene Mo i Rana og Sandnessjøen er akuttsykehus. Funksjons- og oppgavedelingen ut over somatiske akuttfunksjoner, inkludert tilbudene ved lokalisasjonene i Mosjøen og DMS i Brønnøysund, besluttes av Helse Nord RHF i samarbeid med Helgelandsykehuset HF. Det skal være tilstedeværelse fra ledelsen ved alle lokalisasjoner.
Foretaksmøtet legger til grunn videreføring av fødeavdeling i både Sandnessjøen og Mo i Rana, i tråd med føringene i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.
Foretaksmøtets beslutning innebærer at sykehusene i Sandnessjøen og Mo i Rana begge skal være akuttsykehus, med akutt-tilbud innenfor generell indremedisin, generell kirurgi og fødsler. I foretaksmøtet ble det gitt føringer om at funksjonsfordelingen mellom de to akuttsykehusene skulle skje på en måte som støtter opp under akuttfunksjonene og en bærekraftig og framtidsrettet drift begge steder. Videre skulle det legges til rette for økt samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, samt gode og attraktive fagmiljøer, slik at alle lokalisasjonene, altså i Mo i Rana, Sandnessjøen, Mosjøen og Brønnøysund, har helsetjenester av høy kvalitet i årene framover – til det beste for innbyggerne.
Sykehusstrukturen på Helgeland har vært diskutert i flere tiår. Foretaksmøtet i juli i fjor besluttet rammene for utvikling av sykehusstrukturen ved Helgelandssykehuset, og med det lagt til grunn at styret i Helse Nord RHF skal treffe de nødvendige vedtakene for å gjennomføre dette på en måte som er til det beste for det samlede tilbudet av spesialisthelsetjenester i helseforetakets opptaksområde og i helseregionen. Helse Nord RHF har gjennom behandling av styresak 22-2025 Funksjon og oppgavedeling i Helgelandssykehuset HF - oppfølging av strukturvedtaket av 3. juli 2024 og foretaksmøte i Helgelandssykehuet 30. august 2024, handlet innenfor disse rammene. Dette gjelder også styresakens vedtakspunkt 3 knyttet til akuttsykehusenes opptaksområde.
