BDO: Manglende koordinering er en av de største truslene mot Norges bærekraftsmål
Et av de viktigste tiltakene regjeringen kan gjøre for at Norge skal nå sine bærekrafts- og klimamål mot 2030, er en systematisk og helhetlig tilnærming til bærekraft nasjonalt. Det mangler i dag, skriver Tina-Irene Amundsen og Morten Thuve i BDO.
Morten Thuve
Partner i Consulting, leder for Offentlig sektor og bærekraftstjenester i BDO, leder for Public Sector, Healthcare & Not-for-Profit i BDO globaltTina-Irene Amundsen
Leder for bærekraftig samfunnsutvikling, BDOFor litt siden leverte BDO sine innspill til stortingsmeldingen om bærekraftsarbeidet i Norge.
Vi tror fire viktige årsaker spiller sammen og bidrar til at vi ikke når bærekraftsmålene våre: mangel på koordinering, lite standardisering, for lav kompetanse og for få krav.
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets ansvar for koordinering av bærekraftsarbeidet nasjonalt synes ikke å ha et tydelig mandat eller sikre en helhetlig fremdrift på tvers av nivåer. Vi ser for eksempel at regjeringen kunne stilt tydeligere krav til underliggende enheter om bærekraft. Våre undersøkelser viser at bærekraft i varierende grad nevnes i tildelingsbrevene. KS har gjort andre kartlegginger som viser at mangelen på samstemt politikk mellom forvaltningsnivåer påvirker lokal og regional oppnåelse av bærekraftsmål. Bærekraftsrapportering i det offentlige følger heller ikke et enhetlig rammeverk.
Vi ser for eksempel at regjeringen kunne stilt tydeligere krav til underliggende enheter om bærekraft.
Tina-Irene Amundsen og Morten Thune
BDO
Koordineringsorgan – raskt
I vårt innspill til stortingsmeldingen om bærekraftsarbeidet i Norge foreslår vi å etablere et nasjonalt koordineringsorgan som har et tydelig mandat for helhetlig samordning, slik at vi går i samme retning mot bærekraftsmålene. Det er behov for en rask etablering av et organ som:
- Koordinerer bærekraftsarbeid mellom ulike sektorer og forvaltningsnivåer
- Sikrer at bærekraft integreres i beslutningsprosesser
- Har myndighet til å drive frem oppfølging og tilsyn med bærekraftsarbeidet i staten
- Kan være en sentral hub for henvendelser knyttet til bærekraft, som kan kontaktes for å få veiledning, kunnskap og informasjon
- Har ansvar for å innhente og bearbeide statistikk og informere samfunns- og næringslivet om fremdriften
- Kan utvikle og benytte virkemiddelapparatet som katalysator for bærekraftig utvikling
- Har ansvar for tilrettelegging av kompetanseheving og tilgjengeliggjøring av verktøy og metoder
I tillegg mener vi det er noen flere grunnleggende elementer som må på plass:
- Et sterkere offentlig-privat partnerskap: Et vellykket bærekraftsarbeid krever tettere samarbeid mellom offentlig sektor, privat næringsliv og sivilsamfunnet, slik at de kan mobilisere felles ressurser og kompetanse for å utvikle innovative løsninger.
Det innebærer blant annet at kommunenes rolle som bindeledd mellom næringsliv og offentlig sektor må bli sterkere for å kunne drive frem lokalt samarbeid og være en sparringspartner for bærekraftig forretningsutvikling. I en rapport BDO lagde sammen med UN Global Compact i 2023, sier 8 av 10 næringslivsaktører at det er viktig at kommunene tar en mer aktiv rolle for å fremme bærekraftig næringsutvikling.
- Harmonisering av rapportering og måling, på tvers av sektorer: Det er ikke mulig å måle fremdrift og resultater, når ingen rapporterer på samme måte. For store virksomheter kommer nå CSRD-direktivet med lovpålagt bærekraftsrapportering.
Vi tror det er fornuftig at statlige virksomheter underlegges tilsvarende rapporteringskrav og blant annet må gjøre en dobbel vesentlighetsanalyse, og at dette bør gjøres etter et felles rammeverk. Det er grunnsteinen for alt bærekraftsarbeid i næringslivet og bør også være det for det offentlige.
Et målrettet bærekraftsarbeid for Norge krever koordinering, standardisering, kompetanse og krav.
Tina-Irene Amundsen og Morten Thune
BDO
Hvis rapporteringskravene blir enhetlige på tvers av sektorer, blir det enklere å jobbe i samme retning. Vi sikrer klare forventninger mellom offentlige og private aktører, fremmer beste praksis, reduserer risikoen for grønnvasking, og styrker tilliten blant publikum og interessenter.
Virksomhetene som lykkes med bærekraft, integrerer det i forretningsstrategien og i arbeidsprosessene sine, slik at det alltid ivaretas i beslutningsprosesser og prioriteringer. Dersom bærekraft skal bli et førende prinsipp i utviklingen av Norge, må alle politiske beslutninger være basert på vurderinger av sosiale, økonomiske og miljømessige konsekvenser, enten de fattes på kommunalt, fylkeskommunalt eller nasjonalt nivå.
Kort oppsummert og veldig forenklet, krever et målrettet bærekraftsarbeid for Norge koordinering, standardisering, kompetanse og krav – og det må skje raskt.
Det er bare fem år til 2030.