

Vil statsråden ta initiativ til å granske prosessen rundt de to bjørnene i Finnmark?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Vil statsråden ta initiativ til å granske prosessen rundt de to bjørnene i Finnmark og få klarhet i hvorfor denne prosessen har tatt så lang tid, slik at skadefelling i fremtiden vil gå raskere dersom det skjer nye bjørneangrep?
I slutten av mai ble nær 60 rein trolig tatt av bjørn i Finnmark. Søknaden om fellingstillatelse ble sendt 27.mai Deretter gikk det 10 dager frem til fellingstillatelse ble gitt 6.juni. Nå er har det igjen vært et bjørneangrep i Finnmark, denne gangen har bjørnen angrepet et menneske. Angrepet i Jafjord skjedde 23. juni. Deretter gikk det mange dager før det ble innvilget skadefelling. I dag 30.06 venter vi fremdeles på DNA test for at bjørnen skal kunne felles. En uke har gått og folk føler på stor usikkerhet.
Jeg kan forsikre om at akutte skadesituasjoner prioriteres høyt i rovviltforvaltningen, og det er etablert vaktordninger for å håndtere dette raskt. Instruksen til forvaltningsmyndighetene er at søknader om skadefelling ved akutte skadesituasjoner skal behandles innen tre dager, og ofte blir søknadene behandlet i løpet av minutter eller få timer. Forutsetningen for slik rask behandling er at det foreligger tilstrekkelig informasjon om den enkelte situasjon for å kunne gjøre en forsvarlig saksbehandling og sikre at vilkårene for tillatelse til skadefelling av rovvilt er til stede. I noen tilfeller er situasjonen uklar, for eksempel ved at det er usikkerhet knyttet til skadeårsak på beitedyr, og dette kan medføre at saksbehandlingen tar noe mer tid. I slike tilfeller er det ofte dialog med søker om å avvente endelig behandling av søknaden om skadefelling.
Når det gjelder den første saken representanten Borch viser til legger jeg til grunn at dette er samme situasjon som jeg redegjorde for 17. juni 2025 i svar på skriftlig spørsmål nr. 2481. I svaret fremgår blant annet følgende:
«I den aktuelle saken representanten Iversen viser til, ble den muntlige skadefellingssøknaden 27. mai behandlet raskt av Miljødirektoratet, og innenfor gjeldende tidsfrist på tre dager. Kort tid etter at søknaden kom inn reiste Statens naturoppsyn ut for å undersøke skadesituasjonen, og det ble da påvist én rein tatt av bjørn. Statens naturoppsyn snakket med reineierne og ble i området over natten, uten at det ble funnet spor eller gjort observasjoner av videre bjørneaktivitet i området. På den bakgrunn ga Miljødirektoratet den 28. mai muntlig avslag på skadefellingssøknaden, altså innen én virkedag fra de mottok muntlig søknad. Samtidig ga Miljødirektoratet beskjed om at reinbeitedistriktet kunne ta ny kontakt dersom situasjonen skulle endre seg. Reinbeitedistriktet mottok også midler fra statsforvalteren til å gjennomføre forsterket tilsyn av reinen.
Senere ble det en ny utvikling i saken, og reinbeitedistriktet sendte den 6. juni en ny søknad om skadefelling. Søknaden ble sendt klokken 12:21, og ble muntlig innvilget klokken 12:23. På det tidspunktet forelå det kunnskap som ble vurdert tydelig å oppfylle vilkårene for tillatelse til skadefelling, noe som gjorde at søknaden kunne behandles meget raskt.
Dette viser at det i den aktuelle saken representanten Iversen viser til er saksbehandlingsfristen overholdt i begge søknadsrundene om skadefelling av bjørn.»
Når det gjelder den andre saken vil jeg vise til min redegjørelse 30. juni 2025 i svar på skriftlig spørsmål nr. 2649. I svaret fremgår blant annet følgende:
«Jeg har forståelse for at det skaper utrygghet når det skjer viltangrep på mennesker, og kan forsikre at slike saker blir tatt svært alvorlig. Bjørneangrep på mennesker tilhører sjeldenhetene, men alle store viltarter kan potensielt være farlige for mennesker. Erfaringen fra Skandinavia er at tilfeller der bjørn skader mennesker normalt er knyttet til spesielle omstendigheter. I den aktuelle saken i Jarfjord er hendelsesforløpet ikke helt klart, men Statens naturoppsyn har gjort funn av en død elg i området og samlet inn biologisk materiale fra bjørn på stedet for DNA-analyse. Det vurderes også som sannsynlig at dette kan handle om ei binne med unger.
Ved angrep på mennesker er det politiet som har ansvaret for å håndtere og etterforske hendelsen, og Miljødirektoratet bistår politiet. Samtidig har Miljødirektoratet det sentrale forvaltningsansvaret for rovvilt med myndighet til å sette inn tiltak for å ivareta offentlige interesser. I den innledende fasen i denne saken var det viktig for Miljødirektoratet å få oversikt over situasjonen slik at det kunne vurderes om felling av bjørnen eller andre tiltak var aktuelle og mulige å gjennomføre. Det ble derfor satt inn forsterket tilstedeværelse av profesjonelt feltpersonell fra Statens naturoppsyn og gjennomført undersøkelser i området fra tirsdag 24. juni. Samtidig gikk både politiet og Miljødirektoratet ut med en oppfordring om at folk ikke bør oppsøke bjørner i området. Miljødirektoratet har også lagt ut nyhetssak om situasjonen. Etter de innledende undersøkelsene og kartlegging av situasjonen besluttet Miljødirektoratet den 26. juni å iverksette fellingsforsøk på den aktuelle bjørnen, og det er Statens naturoppsyn som har fått oppdraget. Basert på beskrivelser og foreløpige undersøkelser i felt skriver Miljødirektoratet at det ikke kan utelukkes at hendelsen er et resultat av forventet atferd der mordyr søker å beskytte sitt avkom, men at når mennesker påføres skade av rovdyr er det dette som må vektlegges.»
Jeg mener at forvaltningen har håndtert begge de aktuelle søknadene representanten Borch viser på en rask og profesjonell måte, og ser ikke behov for å starte noen granskning av prosessene knyttet til disse sakene.