Derfor er EU-kommissæren så irritert på Norge
EUs utgifter til å kjøpe petroleumsprodukter og støtte til industri og husholdninger har vært på 12 hundre milliarder euro etter fullskalainvasjonen i Ukraina. Norge er mest opptatt av hva vi sitter igjen med i Oljefondet. Det gjør den danske EU-kommissær Dan Jørgensen tydelig irritert.


Paal Frisvold
EU-rådgiver og miljøpolitiker (MDG)«Hva betyr det for Norge?»
Det var spørsmålet EUs energikommissær, dansken Dan Jørgensen, gjentatte ganger ble stilt på pressekonferansen i Brussel. Han hadde nettopp lagt frem Kommisjonens veikart for «affordable» energi. Tydelig småirritert på norske journalisters eneste bekymring svarte han kontant:
«Jeg snakker om en europeisk løsning».
Her hjemme glemmer vi ofte at pengene kommer fra EU-borgernes lommer. Enten over skatteseddelen eller elektrisitetsregningen.
Paal Frisvold
EU-rådgiver og politiker (MDG)
For hva betyr det uoversettelige ordet «affordable» i energisammenheng? Billigere, rimeligere, eller overkommeligere? Kjært barn har mange navn. Men Norge har det kun én betydning: mindre penger til Oljefondet.
Ujevnt fordelt etter energikrisen
Dan Jørgensen var klar i sin tale: Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har EU-landene brukt over seks hundrede milliarder euro på tiltak for å reduserer industrien og husholdningers energiutgifter. Ikke betalt av EU, men av hvert lands myndigheter. Slik ble støtten ujevnt fordelt: For verken regjeringene i Madrid, Paris eller Roma kunne matche Berlins støtte på en hel milliard euro til tysk industri. På brusselsk heter slikt konkurransevridning. Svært lite populært.
Ikke bare har EU-landene måttet punget ut for å redde industri og forhindre husholdningers fattigdom, fortsatte Jørgensen. I 2022 brukte EU-landene 604 milliarder euro på å kjøpe olje og gass fra land utenfor EU, opp fra 160 milliarder i 2020.
Legger vi sammen tallene, som EU gjør, for utgifter til å kjøpe petroleumsprodukter med støtten til industri og husholdninger, kommer den totale kostnaden for fossil energi i EU på 12 hundre milliarder euro.
- Mathilde Fasting - Siviløkonom og idéhistoriker, Civita
- Amund Vik - Seniorrådgiver, Eurasia Group
- Nils Forren - Leder, Senterungdommen
- Freddy André Øvstegård - Stortingsrepresentant (SV)
- Lise Rye - Professor, europeisk samtidshistorie (NTNU)
- Paal Frisvold - EU-rådgiver og miljøpolitiker (MDG)
- Christian Hambro - Privatpraktiserende advokat
Norge leverer 30 prosent av EUs gassforbruk. Det tilsvarer ganske nøyaktig 181,2 milliarder euro – eller to tusen ett hundrede milliarder kroner. Penger rett i kassa til det norske oljefondet. Det kan hele Europa se på Oljefondets hjemmeside.
Her hjemme glemmer vi ofte at pengene kommer fra EU-borgernes lommer. Enten over skatteseddelen eller elektrisitetsregningen. Ikke rart Dan Jørgensen rynket på nesen av spørsmålene han fikk fra de norske journalistene om betydningen for gassprisen: Er pengene det eneste norske lesere vil høre om?
Europas Pearl Harbor: Trumps Nato-abdisering
Samme dag, på en annen pressekonferanse, annonserte EU-president Ursula von der Leyen EUs planer for å ruste opp. Innen 2030 skal Europa være i stand til å forsvare seg selv. Nato uten USA gjør at Europa må stå alene. Prislappen? 800 milliarder euro vil det koste å ruste opp. Eller ni tusen seks hundrede milliarder kroner.
Svimlende beløp. Svært tungt for de mange gjeldstyngede EU-landene blir det å bla opp ekstra 1,5 prosent av BNP til opprusting. Derfor var det stor spenning i forkant av EUs forsvarskommissær, Andrius Kubilius’ melding: «ReArm Europe». Hvor skal EU skaffe 800 milliarder euro til å kunne styrke EUs militære kapasitet, etablere en robust forsvarsindustri og støtte Ukraina?
Nye toner fra Berlin
Tysklands kommende forbundskansler Fredrich Merz overrasket mange da han uttalte det ingen trodde noen tysk leder kunne ta i sin munn: «Tyskland kan ikke lenger stole på USA. Tyskland skal ruste opp og vende seg mot Europa.»
På et blunk ble Merkels grunnlovfestede angst opphevet. Det tyske europeiske comebacket åpner for et nytt «Hamilton»-øyeblikk: Et samlet EU kan ta opp lån på det internasjonale finansmarkedet, slik de gjorde etter Covid-pandemien. Maastricht-kriterienes grenser for gjeld skal mykes opp.
Sist, men ikke minst: Felles EU-oppkjøp og produksjon av forsvarsmateriell og ammunisjon. Pengene skal ikke lenger gå til amerikansk forsvarsindustri, men til europeernes egnes industrilommer.
EUs energikommissær, danske Dan Jørgensen, var tydelig småirritert på norske journalisters eneste bekymring da han la frem Kommisjonens veikart for «affordable» energi.
Paal Frisvold
EU-rådgiver og politiker (MDG)
Ingen kan trylle frem 800 milliarder euro. Løsningen, som også Draghi-rapporten vektla: EU betaler fra to til fem ganger så mye for energi som sine konkurrenter i USA og Kina. Energiprisen er med andre ord den aller viktigste årsaken til EUs svake konkurranseevne.
I EUs elektrisitetsmarked setter gassprisen nivået på elektrisitetsprisen. Jørgensens kollegaer setter alt inn på å sørge for at gassens rolle minimaliseres. På sikt må den fjernes.
Utfasing av gass er EUs kinderegg: De vil spare inn enorme beløp som kan brukes på forsvar, styrke konkurranseevnen og redusere folks elektrisitetsregning. Og ikke minst; nå klimamålet om å kutte 90 prosent klimagassutslipp innen 2040.
Hele Europa tjener på å fase ut gass. Alle.
Unntatt Norge da. Til Dan Jørgensens store fortvilelse.
