Lan Marie Berg om politikerlivet: – Det har vist meg at jeg er mye tøffere enn jeg trodde
– Det har aldri vært et spørsmål om det har vært verdt det eller ikke. For meg har det alltid vært det, sier Lan Marie Berg. Hun ville anbefalt andre unge politikere å gå inn i politikken, tross hetsen hun selv har opplevd. Men nå føler hun seg «helt ferdig».

Balder Haarklou Jensen
Nisjeredaktør, Altinget Klima og EnergiI solskinnet foran Kampen kirke, på en høyde over Tøyen på Oslos østkant, ligger Thorbjørn Egners Plass badet i solskinn. Plassen er full av bord, stoler og mennesker.
En av hovedarkitektene for at dette stedet ser ut slik det gjør i dag, er MDGs Lan Marie Berg. Plassen gikk fra å være et bilkryss til å bli en bilfri lunge da hun var byråd for miljø og samferdsel i Oslo.
Kanskje er det derfor ikke helt unaturlig at det er nettopp her Berg velger å møte Altinget for en lengre prat om hennes liv i politikken, når hun nå forlater den.
– Det føles som et veldig riktig og godt valg, sier hun om avgjørelsen.
Ti heftige år
Til tross for at hun er et kjent navn, har Lan Marie Berg kun sittet én periode på Stortinget.
Jeg så aldri for meg at jeg skulle sitte på Stortinget eller være politiker
Hvis det overrasker deg, er nok årsaken ganske åpenbar. For selv om hun «bare» har vært fire år i rikspolitikken, har hun vært en rikspolitisk kjendis i nær ti år, helt siden hun ble byråd i 2015 som 28-åring.
– Det har vært ti ganske heftige år, er hennes korte oppsummering.
– Men det har vært en helt fantastisk reise, som jeg er veldig takknemlig for å ha fått være med på. Jeg ser tilbake på tiden med takknemlighet, for alt det jeg har lært og fått være med å gjøre på vegne av velgerne og partiet. Det er tross alt grunnen til at veldig mange av oss er i politikken.
– Hvordan tror du overgangen blir til ikke å være politiker lenger?
– Jeg så aldri for meg at jeg skulle sitte på Stortinget eller være politiker. Hvis du hadde spurt meg for 12 år siden, så hadde jeg aldri trodd det. Og jeg har hatt litt vansker med å identifisere meg som politiker. Sånn sett tror jeg at det kommer til å gå bra.
– Så er det klart at det har vært en stor del av hverdagen min de siste årene. Det blir helt sikkert en overgang. Men jeg tror det blir fint.
De fleste er tøffere enn man tror
Å ha vært en politisk rikskjendis, har i Lan Marie Bergs tilfelle involvert mye hets og trusler. Få norske politikere har fått gjennomgå så mye rasisme, sexisme og trusler som det hun har blitt utsatt for.
Jeg er takknemlig for at jeg har sluttet å bry meg så mye om hva andre tenker om meg
Politiet har vært involvert flere ganger. I 2021 fikk to personer forelegg for ytringer mot henne. Berg har gjennom årene også måttet ha ekstra sikkerhetstiltak, slik som å bli kjørt istedenfor å ta bussen.
– Har du noen refleksjoner rundt det du har vært gjennom, når du nå trekker deg tilbake?
– Det har vist meg at jeg er mye tøffere enn jeg trodde.
– Og det har aldri vært et spørsmål om det har vært verdt det eller ikke. For meg har det alltid vært det. Å være i politikken, og å ha de rollene som jeg har hatt, har gitt meg muligheten til å påvirke samfunnet vi lever i på en måte jeg aldri trodde at jeg ville få.
«Definitivt» er det korte svaret, når hun blir spurt om hun ville gjort alt på nytt igjen.
– Jeg skulle aldri vært de årene foruten, og jeg har på mange måter vokst mye på det også, sier hun, og fortsetter:
– Jeg er takknemlig for at jeg har sluttet å bry meg så mye om hva andre tenker om meg.
Hun forteller at hun ville anbefalt andre å gå inn i politikken, tross det hun selv har vært gjennom.
– Det er veldig givende. Så lenge du kjemper for noe du tror på, så er det verdt det. Jeg tror at de fleste er tøffere enn de tror.
Brukt til å få oppslag
Berg peker på kombinasjonen av å være en ung kvinne med minoritetsbakgrunn som en hovedårsak til mengden hets hun har fått.
Det er trist at det er de stemmene som er underrepresentert i politikken, som det er vanskeligst å være i politikken for
– Det er trist at det er de stemmene som er underrepresentert i politikken, som det er vanskeligst å være i politikken for. At det er de stemmene som blir utsatt for mest hersketeknikker og diskreditering.
– Men det er bare en gjenspeiling av at samfunnet trenger å venne seg til å høre fra alle. Sånn sett er det et demokratisk problem, som vi alle må jobbe for å håndtere.
Da hetsen har stått på som verst har flere fremtredende politiske meningsmotstandere rykket ut med støttemeldinger til Berg.
I 2018 fikk hun og ektemannen Eivind Trædal flere hatefulle kommentarer da de annonserte at de skulle få barn. Tidligere Frp-leder Siv Jensen var blant dem som den gangen gikk til motangrep.
I 2021 var det nok for daværende olje- og energiminister Tina Bru, etter at Filter Nyheter-redaktør Harald Klungtveit hadde delt en post på Facebook med skjermbilder over hva som ble sagt om Berg. «Nå er det faen meg nok», sa Bru, som enkelt og greit ba kommentarfeltet om å holde kjeft.
Samtidig sier Berg at hun «ikke alltid» har opplevd støtte fra andre politikere.
– Nei. Jeg opplevde at det var en del politikere som brukte det at jeg var så kjent, og at jeg hadde blitt en boksepute, til selv å få oppslag i media, sier hun, uten å utdype det noe nærmere.
Hun forteller likevel at mange utenfra, for eksempel fra andre partier, har stilt opp på kort varsel, hvis hun har trengt noen å snakke med. Hun nevner spesielt Hadia Tajik, men også «andre kvinner med lederroller, som kjente litt til det jeg stod i».
– Det har jeg satt stor pris på, og det var spesielt viktig for meg de første årene da jeg var helt ny både i politikken og som toppleder. Det var jo ingen i MDG som hadde hatt en slik rolle tidligere.
Spiller ikke spillet
Før Berg gikk inn i politikken var hun klimaaktivist. Hun har vært en del av den norske miljøbevegelsen, deltatt på klimatoppmøter og bodd flere steder i verden mens hun har jobbet med klima.
Som politiker har jeg ofte følt meg som en mer effektiv aktivist
Blant annet har hun bodd på Tuvalu. Der forsket hun på klimaendringene på Stillehavsøyen, som på sitt høyeste ligger drøyt fire meter over havet. Dette dokumenterte hun på en blogg.
Når man går fra aktivisme til politikken er det en risiko for at man kan gå på kompromiss med det man en gang mente. Det føler ikke Lan Marie Berg at har vært tilfelle i hennes karriere som politiker.
– Hva er den største forskjellen på Lan som aktivist og blogger, og politiker-Lan?
– Som politiker har jeg ofte følt meg som en mer effektiv aktivist.
Hun peker på alt man kan få gjort når man er i politikken.
– I opposisjon på Stortinget har vi vært med å dytte agendaen og å foreslå det vi i MDG mener er ansvarlige løsninger, og i posisjon i Oslo kunne vi presse gjennom mye politikk som de store partiene ikke hadde turt å gjøre før, fordi vi var på vippen.
– Det jeg var redd for da jeg gikk inn i politikken var at jeg skulle bli desillusjonert. At det kom til å bli for mange hestehandler, og at det var sant det politikerne sa om at det var umulig å gjennomføre klimapolitikk raskere. Men i Oslo så oppdaget jeg at det gikk fortere enn det noen hadde trodd, når den politiske viljen var der.
– Hva er din styrke som politiker?
– Det er vel at jeg ikke spiller spillet så mye, tror jeg. Jeg er ganske faglig orientert og rett frem. For meg var det ikke vits å være i posisjon hvis vi ikke fikk gjennomført det vi hadde lovet velgerne. Samtidig kan jeg velge mine kamper, finne kompromisser eller la andre få viljen sin i saker som er viktige for dem.
En aktiv stortingsperiode
I løpet av perioden på Stortinget har Berg vært med å behandle flere av de sakene som har fått størst nasjonal oppmerksomhet. Hun var med i forhandlingene om støttepakken til Ukraina, det såkalte Nansen-programmet, og hun har sittet i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Der var hun med å behandle de omstridte habilitetssakene, mot en rekke toppolitikere.
Det er det samme som Norge en gang gjorde for min far. Det er jeg veldig glad for at vi har fått til
Begge disse sakene trekker hun frem som noe av det viktigste hun har vært med på, i tillegg til at hun poengterer at det er svært mange andre.
Og særlig én annen sak vil hun gjerne snakke om.
– Jeg foreslo allerede i november 2023 å hente skadde palestinske barn til Norge. Det var på det tidspunktet ikke mulig eller nødvendig, ifølge de store partiene. Nå er det en realitet.
– For meg personlig kjennes det veldig viktig. Det er et solidaritetsprinsipp at vi skal hjelpe dem som trenger det, fordi vi kan, og fordi vi har muligheten.
I tillegg er dette en del av hennes egen historie, forteller hun. Berg sin far kom nemlig til Norge fra Vietnam for å få medisinsk behandling, mens Vietnamkrigen herjet.
– Det er det samme som Norge en gang gjorde for min far. Det er jeg veldig glad for at vi har fått til.
Det handler om å begrense
– Hvis jeg skal gjette, så vil jeg se for meg at det er klimapolitikken til Stortinget som du er mest skuffet over de siste fire årene?
Man tar ikke det ansvaret som trengs
– Ja.
– Hva synes du om måten Stortinget har jobbet med klimasaken de siste årene?
– Det er stort sett det samme som det har vært siden 90-tallet, det har vært liten utvikling. Man tar ikke det ansvaret som trengs. Selv om vi har hatt et stort rødgrønt flertall.
– Hva skjer med engasjementet når det er slik? Har du egentlig troen på at dette kan gå?
– Nå handler det i stor grad om å begrense farlige klimaendringer, slik at vi ikke kommer over tippepunktet. Det har jeg troen på at vi fortsatt kan få til, men det vil kreve mye.
En tung blåmandag
– Føles det som at du hamrer på en dør, uten at noen åpner?
Da kan det føles ut som at du står og snakker ut i intet
– Noen ganger føles det slik, ja.
Berg peker på at stortingspolitikere ofte ikke er i stortingssalen under behandling av saker, slik at det kan være ganske få som faktisk er tilstede i en debatt.
– Da kan det føles ut som at du står og snakker ut i intet, for du gjør jo faktisk det.
Likevel tror hun narrativet kan endre seg ganske raskt.
– Oppfatningen om at Norge bare kan sitte stille og ikke omstille seg, mens resten av verden gjør det, den tror jeg forhåpentligvis kan endre seg raskt, slik at vi får omstilt oss tidsnok. Hvis ikke så vil det komme en tung blåmandag, når verden rundt oss har gjort det.
Det viktigste er å skape en forskjell
– Er du helt ferdig?
– Jeg føler meg helt ferdig, ja.
– Tror du at du kan ende opp med å savne politikken?
– Det synes jeg er et veldig vanskelig spørsmål. Det som er viktig for meg er å gjøre noe hvor jeg føler at jeg bidrar til å gjøre en forskjell. At jeg bidrar til en bedre verden. Det kan jeg gjøre utenfor politikken også.
– Så er det selvfølgelig slik at veien til å kunne påvirke, eller til å kunne si sin mening, er kortere når man er i politikken. Det kan det hende at jeg kommer til å savne iblant. Men jeg vet at det finnes veldig mange andre måter å få utløp for engasjementet sitt på. Og det gleder jeg meg veldig til.
