Listhaug lader opp til klimakamp: – Folk er lei av svulstige ideer og urealistiske mål

Alle med vettet i behold

Norge har satt et utslippsmål på 55 prosent kutt innen 2030. Listhaug er tydelig på hva hun mener, hvis politikken fortsetter som i dag. 

– Det kommer ikke Norge til å nå. Det sier alle med vettet i behold, at det kommer ikke Norge til å nå.

Listhaug svarer ikke på om Frp i regjering vil jobbe for at man skal komme så nærme målet som mulig.

– Vårt utgangspunkt er at vi skal sette oss realistiske mål, og at det skal skje på en måte som ikke flytter utslipp, men som faktisk kutter utslipp. Det er vår tilnemming til det.

– Men hva betyr det helt konkret for det målet som er satt?

– Det målet som er satt kommer vi ikke til å nå. Det er så enkelt. Det sa vi når det ble satt. Vi hadde rett da, og vi har rett nå.

Korreksjonen som må til

I vår skal Norge også sette nye klimamål for 2035. Hvis Norge ikke øker målene sine, vil dette være et brudd på Parisavtalen. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) har garantert til Altinget at målet skal økes.

– Å begynne å sette høyere mål når man ikke er i stand til å nå de målene som er satt, er vel i utgangspunktet en dårlig idé. Overambisiøse mål bidrar til fint lite annet enn å svekke legitimiteten til klimapolitikken og redusere konkurransekraften, sier Sylvi Listhaug. 

– Så du mener at vi burde holde oss på 55 prosent?

– 55 prosent er over det som er mulig å nå til 2030. Så det er i hvert fall en helt elendig idé å begynne å øke målet enda mer uten å legge opp til betydelig mer fleksibilitet.

– Men det er sånn andre politikere har holdt på i alle år. Det må vi bort fra. Jeg tror at folk er lei av svulstige ideer og urealistiske mål. Man vil heller ha politikk som er realistisk og innenfor rekkevidde. Det er den korreksjonen vi mener at må til fremover. Jeg tror det er en av grunnene til at vi også har økt kraftig på meningsmålingene.

– Det høres ut som du tenker at klimamålene er urealistiske...

– Ja, de er jo det.

– ...og at det ikke nødvendigvis er slik at vi må forholde oss til Parisavtalen?

– Vi mener at vi skal ha et mål på 40 prosent. Det er det vi har vært med på. Det mener vi er fullt mulig å få til. Men å sette det til 55 prosent, det visste vi at var urealistisk. 

Listhaug er ikke bekymret over Norges internasjonale rennomé, skulle man ikke nå målene.

– Nå er det vel ingen land, stort sett, som når disse målene, er det? De fleste setter seg urealistiske mål som man ikke når. Så man er i godt selskap internasjonalt.

Europa i trøbbel

Klimamålene som er satt, mener Listhaug svekker Europa. Hun sier hun er alvorlig bekymret for europeisk konkurransekraft.  

– Man innfører særeuropeiske avgifter. Norge driver også med særnorske avgifter. Og så gir vi helt andre konkurranseutgangspunkt for våre bedrifter, i forhold til bedrifter vi konkurrerer mot i utlandet, sier Listhaug.

Hun viser til CO2-avgiften som et eksempel, som hun mener er et «meningsløst» tiltak som kan føre til utflagging av arbeidsplasser og skatteinntekter, samt å flytte utslippene.

– I tillegg har energipolitikken ført til at energiprisene i Europa, og også i Norge, er høyere enn ellers. Hva fører det til? Utflagging av industri. Det fører til at Europa, som hadde samme økonomiske vekst frem til 2008 som USA, i ettertid er totalt parkert. Det betyr at Europa blir fattigere. Det betyr at USA blir rikere. Det betyr at det kommer til å gå ut over levestandarden i Europa hvis dette fortsetter.

Frp-lederen sier at EU er for opptatt av regulering, mens man i USA har vært opptatt av innovasjon og utvikling.

– Det er klimamålene til EU som er årsaken?

– Ja, det er en del av grunnen. Det er en del av årsaken til problemene Europa er i nå. Det er en del av grunnen til tysk energipolitikk, som også er en del av dette. At man gjorde seg avhengig av russisk gass ble gjort mot advarsler fra mange amerikanske presidenter, og alle som så det større bildet. Det valgte Tyskland å gjøre uansett. 

Et system der alle er med

Sylvi Listhaug sier hun ikke mener Parisavtalen i seg selv er problemet, men ambisjonen på målene som er meldt inn fra europeiske land.

De fleste setter seg urealistiske mål som man ikke når. Så man er i godt selskap internasjonalt

– Vi har en felles atmosfære. La oss jobbe til det beste for den felles atmosfæren, i stedet for at det skal være pent og pyntelig på et ark om norske utslipp. Hvis vår industri flytter ut, så betyr det sannsynligvis høyere klimagassutslipp i verden. Det at industrien flytter fra EU betyr sannsynligvis det samme. Det er ikke fornuftig politikk. Men EU kan skryte av at klimagassutslipp går ned.

– Hva er fornuftig da? Større klimafinansieringsavtaler?

– Det man skulle fått er et system der alle var med. Hvis du hadde fått det, da ville du fått konkurranse på like vilkår. Så lenge man ikke har det, så mener jeg at man må gjøre så godt man kan.

– Det er markedet som er nødt til å utvikle dette, og finne løsninger som gjør at verden går fremover, i stedet for at vi nesten går bakover, avslutter Sylvi Listhaug.