Næringslivet hardt ut mot Melkøya-omkamp: – Uansvarlig

Samfunnsøkonomisk uforsvarlig

Det er snakk om store summer og mange arbeidsplasser som kan møte konsekvenser hvis vedtaket reverseres. 

«Å stanse prosjektet på dette stadiet vil være samfunnsøkonomisk uforsvarlig. En reversering vil påføre betydelige tap av allerede investert kapital, true 5400 årsverk nasjonalt og ramme bedrifter som har foretatt strategiske investeringer basert på vedtaket», mener Bodø Næringsforum.

Offshore Norge mener en reversering vil ha «alvorlige skadevirkninger og konsekvenser for arbeidsplasser i offshorenæringen, lokalsamfunnet og i hele verdikjeden i Nord Norge knyttet til Melkøya».

Forbundet Styrke, som er LOs fjerde største forbund, og har 80.000 medlemmer innen blant annet olje og gass, er klar i sin sak.

«Det kan true tusenvis av arbeidsplasser i Finnmark og Norge. Industrien er avhengig av å kunne stole på at vedtak står fast».

Det samme står det i svaret fra KonKraft, som Styrke er en del av.

Flere av aktørene trekker frem at det er beregnet at kostnadsrammen for hele prosjektet er på 16 milliarder kroner. Av disse er det inngått kontrakter for omtrent 13 milliarder kroner, og 5 milliarder er allerede brukt. Norsk Industri argumenterer med at elektrifisering vil forlenge levetiden til Melkøya, og at statens skatteinntekter er beregnet til 80 milliarder kroner. 

Selskapet som drifter Melkøya, Equinor, er i sitt høringssvar helt enig med kritikken som kommer fra alle de andre aktørene. Videre sier Equinor at en reversering vil påvirke Norges mulighet til å nå klimamålene. 

Det sier også flere andre. Det pekes på at Melkøya er det tredje største punktutslippet i Norge, og at elektrifisering av anlegget kan føre til en utslippsreduksjon på 850 000 tonn CO2 per år. 

Vil forholde seg til norsk rett

Ved siden av utfordringene for arbeidslivet, peker flere aktører også på andre konsekvenser for Finnmark som region. 

NHO bemerker at elektrifiseringen av Melkøya «også er en katalysator for ny og nødvendig kraft- og nettutbygging i Finnmark, som resten av næringslivet i Finnmark vil nyte godt av».

«Uten bedre nett bremses utvikling i regionen. Det er svært uheldig også med den tilspissede geopolitiske situasjonen vi nå opplever», fortsetter NHO. 

Hammerfest Næringsforening sier at en reversering vil «sende sjokkbølger gjennom Hammerfest-samfunnet som har brukt tiden etter vedtaket på å rigge seg til arbeidet som skal gjøres».

«Vi snur ikke befolkningsutviklingen i Finnmark med å angripe hjørnesteinsbedrifter og investeringer som gjøres».

Det er i tillegg slik at det er rettslig utfordrende å reversere vedtaket. Equinor er tydelige i sin dom, og mener det ikke finnes rettslig grunnlag. 

Altinget har tidligere spurt Energidepartementet om det rettslige grunnlaget. 

– Godkjenningene knyttet til Snøhvit Future-utbyggingen er enkeltvedtak som gir rett til utbygging og drift i tråd med innholdet i vedtaket. Adgangen til å trekke tilbake et slikt vedtak er – som en rettssikkerhetsgaranti – svært begrenset i norsk rett, svarte statssekretær Elisabeth Sæther den gangen. 

– Skulle en likevel gjøre det, blir det opp til eierselskapene om de ønsker prøve et slik vedtak for retten, sa hun om eventuelle søksmål.

Sæther gjorde videre klart at departementet ikke vil etterleve et vedtak fra Stortinget om å stanse elektrifiseringen. 

– Nei. Departementet vil forholde seg til norsk rett. Adgangen til å trekke tilbake et slikt vedtak er svært begrenset i norsk rett.