Parisavtalen trenger hjelp for å overleve Trump
Trump vil trekke USA ut av Parisavtalen, mange statsledere droppet årets klimatoppmøte og klimaforhandlingene beveger seg med museskritt. Men penger kan løse mange problemer.
Stig Schjølset
Daglig leder, Miljøstiftelsen ZeroI disse dager er verdens land igjen samlet til sitt årlige klimatoppmøte, denne gangen i Baku i Azerbaijan.
Utgangspunktet for disse forhandlingene er egentlig håpløst. Nesten 200 land med svært ulike interesser skal forsøke å bli enige om felles kjøreregler for det internasjonale klimaarbeidet. Utviklingsland og rike land skal fordele byrder og goder. Land som produserer fossil energi, må finne kompromisser med øystater som vil forsvinne i havet på grunn av klimaendringene.
Og forhandlingene skjer etter konsesusprinsippet, slik at de som vil minst ofte bestemmer mest.
Kun de som sitter på innsiden
Derfor går forhandlingene som regel med museskritt. Mye av tiden brukes på spissfindige diskusjoner, som for eksempel om fossil energi skal “fases ut” eller “fases ned”, hvor kun de som sitter på innsiden av forhandlingsrommet skjønner forskjellen.Utgangspunktet for disse forhandlingene er egentlig håpløst
Men av til blir man også enige om vedtak som forandrer verden, slik Parisavtalen fra 2015 har gjort. Den satte et felles mål om å begrense den globale oppvarmingen til godt under to grader, og helst til bare 1,5 grader. Det skal skje gjennom at alle land setter så ambisiøse klimamål som mulig, og deretter gjør sitt aller beste for å innfri målene.
Landene bestemmer altså selv hva de vil forplikte seg til, men håpet er at de over tid skal inspirere hverandre til stadig større innsats.
Denne dynamikken blir åpenbart mye vanskeligere med Trump som amerikansk president. Han kommer til å trekke USA ut av Parisavtalen, svekke den nasjonale klimapolitikken og trolig droppe hele USAs bidrag til internasjonal klimafinansiering.
Svært viktig spørsmål
Ingen land kan alene erstatte USA rolle i klimaforhandlingene eller gjøre opp for de ekstra utslippene Trumps politikk vil føre til. Men det hjelper at land som Brasil og Storbritannia har økt sine ambisjoner.Denne dynamikken blir åpenbart mye vanskeligere med Trump som amerikansk president
Storbritannias nye mål er å kutte sine utslipp med 81 prosent innen 2035. Det er ambisiøst, men likevel realistisk ettersom landet så langt har redusert utslippene med over 50 prosent siden 1990.
Hovedmålet på årets klimatoppmøte i Baku er å bli enige om et nytt mål for klimafinansiering, altså hvor mye rike land skal støtte omstilling og klimatilpasning i fattigere land.
Det er et svært viktig spørsmål, og uten en god avtale på klimafinansiering blir det også vanskeligere å få utviklingsland og vekstøkonomier til å øke sine ambisjoner for utslippskutt.
Uten USA blir det selvsagt vanskeligere å øke klimafinansieringen fra dagens nivå på 100 milliarder dollar i året. Så hvis Norge skal bidra med èn ting på årets toppmøte, bør det derfor være å øke vår klimafinansiering.
Regjeringens ambisjon er å bidra med 14 milliarder kroner i året fra 2026. Det målet ble nådd allerede i 2023, først og fremst på grunn av Klimainvesteringsfondet til Norfund.
Kan gjøre en forskjell
Klimainvesteringsfondet investerer hovedsakelig i vekstøkonomier som er særlig avhengige av kullkraft. Det gir stor klimaeffekt.Hvis Norge skal bidra med èn ting på årets toppmøte, bør det derfor være å øke vår klimafinansiering
Og når Norfund bidrar til å ta ned risiko og kapitalkostnader i prosjektene, blir de også lønnsomme. Norfund har så langt hatt bedre avkastning på sine investeringer enn oljefondet. Derfor investerer også private aktører som KLP sammen med Klimainvesteringsfondet, noe som gjør at effekten av statens bidrag mangedobles.
Norge kan selvsagt ikke kompensere for at USA vil snu ryggen til internasjonalt klimasamarbeid. Men på klimafinansiering, som nå er det aller viktigste spørsmålet i de internasjonale forhandlingene, kan vi virkelig gjøre en forskjell.
Gjennom Klimainvesteringsfondet har vi mulighet til å raskt skalere opp Norges innsats. Det vil ikke gjøre Norge fattigere, men det kan bidra til at det globale klimasamarbeidet ikke stopper helt opp de neste årene.