Stabilt nei-flertall på ny EU-måling: – Det norske folk er fornuftige

Vil blokkere alle muligheter

Det er velgerne til Senterpartiet som er mest imot norsk EU-medlemskap. 96 prosent sier nei til EU. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er fornøyd med den siste målingen.

– Jeg er glad for at flertallet sier nei. Det norske folket er fornuftige, sier han til Altinget.

Samtidig er Vedum forberedt på at debatten om EU-medlemskap vil vokse i årene fremover. Han tror det vil bli en ny EU-kamp i løpet av neste stortingsperiode, hvis «Venstre og Høyre får makten».

– De er veldig tydelige på hva de mener. Så jeg tror de kommer til å sette i gang en EU-utredning ganske raskt, hvis de får makten. Selv om de samarbeider med Frp.

En slik utredning kommer til å ende på at ja til medlemskap, tror Sp-lederen.

Den forrige utredningen om Norges forhold til EU, ble bestilt av Senterpartiet. Det var i starten av forrige regjeringsperiode, og Sp ville utrede erfaringer med EØS-avtalen. Konklusjonen fra utvalget var da at avtalen har tjent Norge godt.

– Hva blir Senterpartiets viktigste oppgave hvis det blir en ny EU-kamp, slik du tror er sannsynlig?

– Det er å bli sterkest mulig. Vi må få så mange EU-motstandere som mulig på Stortinget. Får vi påvirkning på statsbudsjettet, vil vi blokkere alle muligheter, sier Vedum.

Vil øke kunnskapen og engasjementet 

Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn trekker på sin side frem at ja-siden i Norge holder seg stabil på denne målingen. Også han tror, som Vedum, at en ny EU-debatt og EU-kamp vil komme.

– Vi har sagt det lenge. Vi må få en ny og opplyst EU-debatt i Norge. Verden endrer seg – og det burde holdningene våre til EU også gjøre, sier Rotevatn.

– Med Trumps handelskrig, klimakrisen som krever samarbeid over landegrensene, og en sikkerhetspolitisk situasjon i Europa som er helt ny, blir det stadig mer åpenbart at Norge bør være på innsiden av EU, ikke bare på gangen.

Rotevatn sier at hans parti vil «opprettholde trykket for en ny folkeavstemning i neste periode».

– Vi vil bruke valgkampen, Stortinget, offentlige debatter og alliansebygging for å øke kunnskapen og engasjementet om EU. Vi mener at folk i Norge fortjener et reelt valg – og at en ny generasjon, inkludert meg selv, må få en ny sjanse.

Slik velgerne til Sp er de mest EU-negative, er Venstres velgerne til de mest positive til EU. 63 prosent som sier de stemmer på Venstre, oppgir også at de ville stemt ja til EU.

– Det gjør meg både stolt og motivert, sier nestlederen i partiet.

– Samtidig er det en påminnelse om at Venstre har et spesielt ansvar for å være den tydelige ja-stemmen i norsk politikk. Det ansvaret tar vi.

Uenige om 1994-analyse 

Sist Norge tok stilling til EU-medlemskap var i 1994. Altinget har spurt både Vedum og Rotevatn om de mener det er noe som har skjedd etter folkeavstemningen som taler mer for eller mot et EU-medlemskap.

Ingenting taler mer for, mener Trygve Slagsvold Vedum. Men det som taler mer mot er ifølge han «skremmingen» han mener ble spredt i 1994 fra ja-siden, om at blant annet norsk økonomi ville svekkes.

– Det har vist seg å ikke stemme, konkluderer Sp-lederen.

Sveinung Rotevatn mener på sin side at det meste taler for.

– I 1994 var det mulig å argumentere for at EØS-avtalen var et godt kompromiss. I 2025 vet vi bedre: Vi tar inn regler uten å få være med og forme dem. Vi er utenfor når EUs grønne giv, forskningssamarbeid, teknologiutvikling og beredskapsmekanismer blir utformet. Det svekker både norsk påvirkning, norsk trygghet og norsk økonomi, sier han.

– Det som taler imot, er i realiteten bare vanen – og frykten for endring. Det må vi våge å utfordre.

Lite å si for valget

Opinion-rådgiver Martin Stubban tror nedgangen til ja-siden, etter at 40 prosent sa ja i mars, skyldes at frykten for Donald Trump og handelskrig er blitt mindre.

– Litt av problematikken i mars var frykten for en potensiell trippelskvis. Jeg tolker de tallene som at man i mars var spesielt urolig for en handelskrig.

Inn mot valgkampen tror ikke Stubban at EU vi bli en spesielt viktig sak, til tross for at det var tendenser til en EU-diskusjon i starten av året. Da sto Arbeiderpartiet og Senterpartiet midt i konflikten, som endte med at regjeringssamarbeidet brøt sammen.

Opinion-rådgiveren peker på at kun tre-fire prosent av velgeren sier at EU og EØS er en viktig valgkampsak.

– Helt overordnet tror jeg det her har lite å si for valget.

Se debatten om den ferske EU-målingen fra Arendal her: