Stoltenberg er bekymret: – Har ikke hatt vekst i sysselsettingen siden år 2000

ARENDAL (Altinget): – Det er en stor ære og glede å være tilbake i Arendal, tilbake i Arendalsuka, og se dere alle sammen her. For meg handler det ikke bare om å være tilbake i Arendal, men også om å være tilbake i norsk politikk, tilbake i en jobb jeg hadde for 29 år siden.

Det var lite tvil om at Stoltenberg var på hjemmebane da han holdt Arendalsukas finanstale for en fullsatt sal. Køene var lange, og ikke alle fikk plass.

En publikumssuksess andre lands finansministere nok kan se langt etter. 

Stoltenberg startet med å understreke at mye har endret seg på de 30 årene siden han sist var finansminister i Norge. Den største forskjellen er at vi ikke lenger er et land i dyp fred, men at vi nå er vitner til krigshandlinger i våre egne nærområder. 

– Vi står i en tid vi ikke har sett før, som påvirker norsk økonomi med tollsatser og uro i verdensøkonomien. Norge kan ikke alene fjerne all usikkerhet, men vi kan ha kontroll på det vi bestemmer over her hjemme. Jo mer usikker verden er, jo viktigere er det å ha orden på de fundamentale tingene i Norge, sa Stoltenberg.

Null vekst i sysselsettingen

Finansministeren pekte på at Norge nå står midt i en demografisk endring som vil prege økonomien i tiårene fremover. Han viste til statistikk over befolkningen fra 1850 og frem til prognosene for 2060, med særlig vekt på gruppen i yrkesaktiv alder: De mellom 20 og 66 år.

– Dette er sikre tall. Disse menneskene er født, de lever, og vi vet at de vil komme i yrkesaktiv alder samtidig, sa Stoltenberg.

Han understreket at denne gruppen nå ikke lenger vokser. Tvert imot vil det være nullvekst, og på sikt en liten nedgang.

Den eneste delen av befolkningen som vil øke, er de over 66 år, og særlig de over 70. Eldrebølgen treffer med andre ord norsk økonomi og sysselsetning nå. Ikke i fremtiden.  

– De kommer til å trenge mye mer omsorg, sier Stoltenberg, og advarte om at dette vil føre til kamp om arbeidskraft. 

Ifølge finansministeren blir derfor en av de aller viktigste oppgavene fremover å få flere i arbeid.

– Denne utviklingen er grunnen til at vi er nødt til å tenke nytt. Hvordan skal vi få flere jobber? Vi må øke yrkesdeltakelsen.
 
Kom med USA-stikk

Stoltenberg fortalte at han flere ganger har diskutert handel med president Trump, og beskrev det som et «paradoks» at en norsk sosialdemokrat har større tro på konkurranse og åpne markeder enn den amerikanske presidenten.

– Motstanden mot handel i USA handler mye om at bilarbeidere og industriarbeidere har mistet jobber uten å ha et sikkerhetsnett. I Norge har vi klart overgangen bedre fordi vi har en velferdsstat som gir trygghet, sa han. 

– Handel kan forsterke forskjellene internt i land. Skal vi ha handel, som jeg ønsker, må vi også ha mekanismer på plass for å fordele gevinsten.

Den amerikanske drømmen er mer virkelig i Norge enn i USA.

Jens Stoltenberg
Finansminister (Ap)

Stoltenberg understreket at sterke krefter både i internasjonal og norsk økonomi, bidrar til økte forskjeller. Han pekte på behovet for å bevare en felles forståelse av at Norge skal ha en åpen økonomi, samtidig som vi fremmer innovasjon og sosial mobilitet.

– Den amerikanske drømmen er mer virkelig i Norge enn i USA, fordi vi har forstått verdien av å dele fellesskapet.

Ønsker å forske på skatt

– Jeg har invitert til et skatteforlik, for jeg tror at det norske statssystemet kan bli bedre, sa finansministeren.

Han vil teste om et nytt arbeidsfradrag kan få flere unge i jobb. Bakgrunnen er at en økende andel under 35 år mottar arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, samtidig som mange har lite økonomisk gevinst av å gå fra trygd til arbeid.

I forsøksordningen vil 100.000 tilfeldig utvalgte unge mellom 20 og 35 år få teste et arbeidsfradrag som kan gi skattelette på opptil 27.500 kroner i året. Ordningen skal følges over tre til fem år.

Ifølge Stoltenberg er fagfolkene uenige om effekten av slike tiltak. Sysselsettingsutvalget mener det ikke virker, mens Skatteutvalget mener det har effekt.

Ap-politikeren understreket at det gjenstår mange spørsmål om hvordan et arbeidsfradrag bør utformes – som hvor innslagspunktet skal ligge, om det skal beregnes av brutto- eller nettoinntekt, og hvordan det eventuelt skal fases ut.

– Fordi dette er så viktig, må vi etter flere tiår endelig finne virkemidler som faktisk kan virke. Derfor har jeg foreslått å teste, forske og få data før vi bestemmer oss. Vi trenger en mer kunnskapsbasert politikk, og dette forsøket er et skritt i den retningen, sa Stoltenberg.