Ursulas sirkulære slagplan
I 2026 kommer EUs aller første sirkulærøkonomilov. Den som tror dette er et klima- og miljøtiltak, tar feil, skriver Kåre Fostervold.

Kåre Fostervold
Direktør for samfunnskontakt i Sirk NorgeDa Ursula von der Leyen presenterte sine politiske retningslinjer som nylig gjenvalgt president i EU-kommisjonen sommeren 2024, varslet hun at hun vil foreslå en egen EU-lovgivning om sirkulærøkonomi, EU Circular Economy Act.
Det er gått ti år siden hennes forgjenger Jean-Claude Juncker lanserte første tiltakspakke for sirkulærøkonomi i 2015. Fem år senere, i 2020, presenterte von der Leyen en oppdatert versjon av den.
På de ti årene som er gått, har den sirkulære omstillingen gått tregt. I 2023 var EU 11,3 prosent sirkulær, ifølge Det europeiske miljøbyrået. (Norge lå i 2020 på 2,4 prosent. En ny rapport ventes i vår. Ryktene sier at endringen er minimal.) Kritikken har vært at tiltakene har vært for smale og fragmenterte, når det som trengs, er en omveltning av hele EUs økonomiske system.
Bærekraftig produksjon
Det ønsker von der Leyen å endre på. Formålet med EUs nye sirkulærøkonomilov er å skape mer bærekraftig produksjon og forbruk der ressursene er i bruk så lenge som mulig. Rent konkret skal loven skape et marked for resirkulerte materialer og et velfungerende indre marked for avfall.
En sirkulær omstilling av Europa koster, men gevinsten er stor.
Kåre Fostervold
Direktør for samfunnskontakt, Sirk Norge
Det forventes at den nye sirkulærøkonomiloven vil innføre tiltak for å øke bruk av resirkulerte materialer i produksjon, og gi insentiver som får virksomheter til å sette på markedet mer sirkulære produkter med lengre holdbarhet, som er enklere å ombruke og reparere og som er lettere å resirkulere (det vil si at ulike materialer i mindre grad blandes eller monteres sammen på en måte som gjør dem vanskelige å skille og resirkulere).
Insentivene vil sannsynligvis komme i form av for eksempel tilskudd til eller skattefradrag for investeringer i bærekraftig produktdesign, avanserte resirkuleringsteknologier og sirkulære forsyningskjeder.
Ikke et klima- og miljøtiltak
En sirkulær omstilling av Europa koster, men gevinsten er stor. En 2015-rapport fra McKinsey Global Institute beregnet at en sirkulær omstilling av Europa kan redusere kostnader med 1,8 billioner euro per år, som følge av redusert forurensning, redusert ressursforbruk og økt økonomisk aktivitet. En rapport publisert av EU-kommisjonen i 2018 beregnet at EUs planer for sirkulær omstilling kan skape 700.000 arbeidsplasser innen 2030.
Det er et smart strategisk trekk i en stadig mer urolig verden.
Kåre Fostervold
Direktør for samfunnskontakt, Sirk Norge
EU Circular Economy Act er en del av von der Leyens Competitiveness Compass, som skal sikre at Europa styrker sin konkurransekraft og globale posisjon. Da må EU klare tre ting på en gang: Å redusere sitt klima- og miljøavtrykk, styrke konkurranseevnen og henge med i teknologikappløpet.
Ursula von der Leyen ser at den beste måten å få til dette, er å gjøre Europas industrier høyteknologiske og innovative, mest mulig bærekraftige og minst mulig avhengige av materialer fra resten av verden. Da spesielt kritiske råmaterialer, som er avgjørende for Europas grønne og digitale omstilling, men som er knapphetsvarer som i hovedsak hentes ut i områder kontrollert av udemokratiske og/eller korrupte regimer.
Von der Leyens plan om å gjøre Europa mer sirkulært og mest mulig selvforsynt med resirkulerte materialer er ikke et klima- og miljøtiltak. Det er et smart strategisk trekk i en stadig mer urolig verden.
