Hva er det ved styringsforordningen som gjør det uakseptabelt for statsråden å innlemme Ren energipakke i EØS-avtalen nå, og heller ikke i neste stortingsperiode?

Hva er det ved styringsforordningen, som stiller krav til helhetlige energi- og klimaplaner, som gjør det uakseptabelt for statsråden å innlemme den i EØS-avtalen nå, og heller ikke i neste stortingsperiode?

Energi- og klimapolitikken henger uløselig sammen. Likevel har regjeringen valgt å ikke innføre de fem gjenværende rettsaktene fra Ren energipakke i denne eller neste stortingsperiode. Styringsforordningen er en av disse, som pålegger land å utarbeide helhetlige energi- og klimaplaner, slik våre naboland i EU gjør og slik både energikommisjonen og klimautvalget 2050 har anbefalt Norge å gjøre.

Riksrevisjonen har nylig kritisert energidepartementets manglende samordnede og helhetlige planlegging av strømnettet og peker på at «manglende nettkapasitet hindrer næringsutvikling, bremser omstillingen til lavutslippssamfunnet og har bidratt til nasjonale prisforskjeller.» Riksrevisjonen påpeker også at departementet ikke har gjort nødvendige endringer i virkemidler eller tiltak for å sikre tilstrekkelig kapasitet.

Klimastatus og -plan viser framdrift i klimapolitikken, hvordan planen fra i fjor har blitt forsterket og hvordan vi ligger an til å nå klimamålene. Den gir imidlertid ikke svar på hvordan vi skal sikre tilstrekkelig kraft for å gjennomføre utslippskuttene som er nødvendige for å nå klimamålene. Regjeringen påpeker selv i planen at vi ligger langt etter for å nå målene for ikke-kvotepliktig sektor, og Miljødirektoratet har understreket at kraft er en viktig forutsetning for utslippsreduksjoner.

Dette taler for at regjeringen bør innføre styringsforordningen, og dermed forplikte seg til å utarbeide en helhetlig energi- og klimaplan.