%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Rasmus Hansson svarer 
Andreas Bjelland EriksenKan statsråden forklare hvorfor han tillater at et stoff som Norge arbeider internasjonalt for å forby, brukes i store mengder i norsk oppdrettsnæring, dvs. matproduksjon?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Ifølge medieoppslag og Naturvernforbundets undersøkelser impregnerer oppdrettsnæringen merder med tralopyril, som oppgis å være PFAS-basert. PFAS er ikke-nedbrytbare miljøgifter som Miljødirektoratet advarer sterkt mot og Norge arbeider internasjonalt for å forby. Kan statsråden bekrefte at tralopyril er PFAS-basert og brukes i oppdrett, og forklare hvorfor han tillater at et stoff som Norge arbeider internasjonalt for å forby, brukes i store mengder i norsk oppdrettsnæring, dvs. matproduksjon?
Oppdrettsnæringen går nå over fra å impregnere merder med kobberbaserte midler til å bruke andre midler, deriblant tralopyril. Utfasing av kobber skjer for å redusere miljøgiftbelastning.
Tralopyril oppgis å være et ikke nedbrytbart PFAS-stoff som kan være opptil 2400 giftigere enn kobber. Norske miljømyndigheter advarer sterkt mot PFAS-stoffer og Norge arbeider internasjonalt for å forby hele denne stoffgruppa. Det er da overraskende at bruk av slike stoffer brukes i Norges største matproduserende næring, oppdrett. Det er behov for å avklare hvilken evt. miljøforbedring overgang fra kobber til tralopyril gir.
Ifølge medieoppslag er tralopyril gjenfunnet i laksekjøtt og blåskjell. Disse sakene har vært omtalt i DN, E24 og andre media og fulgt opp av Norges Naturvernforbund med Miljødirektoratet.
Miljødirektoratet viste i sine svar dels til at EU ikke har gjennomført fullstendig vurdering av dette stoffet, og at oppdretterne selv har ansvar for å forhindre forurensing ved bruk av stoffet. Men det stilles ingen tilsynelatende krav, gjøres visstnok ingen kontroller, og store mengder er tillatt bruk. Miljødirektoratet har foreslått at bruken skal få fortsette til 2027, fordi Norge ikke har tid til å gjøre en fullstendig evaluering av stoffet.
En føre-var-tilnærming, som er et grunnprinsipp i norsk miljøpolitikk, skulle tilsi det stikk motsatte. Eff Norge anser som svært farlig og er en ledende pådriver for å forby internasjonalt, selvsagt må forbys brukt i norsk matproduksjon inntil det evt er påvist med sikkerhet at stoffet er helt ufarlig for miljø eller matkvalitet.
Norske myndigheter jobber aktivt for å stanse bruk og utslipp av per- og polyfluorerte alkylstoff (PFAS). Norge har felles regelverk med EU på kjemikalieområdet gjennom EØS-avtalen, og norske miljømyndigheter bruker betydelige ressurser på å styrke og videreutvikle dette kjemikalieregelverket. Norge har blant annet sammen med fire andre europeiske land fremmet et forslag om et generelt forbud mot bruk av PFAS i Europa under kjemikalieregelverket REACH, og deltar sammen med EU-landene i arbeidet med å vurdere biocidprodukter på det europeiske markedet.
Tradisjonelt har norsk oppdrettsnæring brukt kobberbaserte impregneringsmidler for å forhindre begroing på nøter. Kobber er et miljøfarlig grunnstoff som ikke brytes ned. Bruken av kobberbaserte impregneringsmidler i norsk fiskeoppdrett er de siste årene kraftig redusert, og det har skjedd en overgang til andre metoder og produkter, blant annet produkter med biocidet tralopyril.
Stoffer og produkter som skal brukes for å forhindre begroing på oppdrettsnøter i EU/EØS må være godkjent etter EUs biocidforordning, eller være omfattet av unntak som følger av en nasjonal overgangsordning. Godkjenning forutsetter at miljørisikoen ved bruk av produktet vurderes å være akseptabel, på bakgrunn av omfattende dokumentasjon og grundige risikovurderinger.
Tralopyril ble godkjent i EU/EØS i 2015, og godkjenningsperioden utløper i 2027. Miljødirektoratet er i gang med en fornyet vurdering av det aktive stoffet tralopyril som grunnlag for beslutning om stoffet fortsatt skal være godkjent i EU/EØS.
I dag finnes det to produkter som er godkjent i Norge som inneholder tralopyril til bruk for å hindre begroing på oppdrettsnøter. I tillegg er produkter med tralopyril i blanding med sinkpyrition tillatt etter den nasjonale overgangsordningen. Miljødirektoratet vurderer nå nye tralopyril-produkter og flere søknader er på gang.
Tralopyril faller inn under definisjonen for PFAS. Siden alle biocider vurderes grundig under biocidforordningen er biocider unntatt den generelle restriksjonen som er foreslått under kjemikalieregelverket REACH. Generelt er hovedutfordringen med bruk av PFAS-er at de hoper seg opp i miljøet og brytes svært sakte ned. I forbindelse med revurderingen av tralopyril ser Miljødirektoratet på nedbrytningen av stoffet. Enkelte studier viser at persistente PFAS-komponenter, som trifloureddiksyre (TFA), ikke dannes under nedbrytningen av tralopyril i vannmiljøet, men at tralopyril raskt brytes ned til stoffer som finnes naturlig i sjøvann. Miljødirektoratet er ikke ferdig med vurderingen.
Når det gjelder utslipp til miljø reguleres dette av forurensningsregelverket og krav i tillatelser. Oppdretterne er etter regelverket ansvarlige for å ha kunnskap om miljøpåvirkningen av egne utslipp og å vurdere tiltak for å redusere miljøvirkningene. Dette inkluderer tiltak for å redusere utslipp av miljøfarlige stoffer fra impregnerte nøter, for eksempel ved vask av nøter, overvåking for å følge med på hva som skjer i miljøet og rapportering av bruk av impregneringsmidler til myndighetene. Disse kravene er tatt inn i det nye forurensningsregelverket for oppdrett i sjø som regjeringen innførte i 2024. Dette vil gi myndighetene bedre oversikt over bruk og utslipp av impregneringsmidler i bransjen og dermed et bedre grunnlag for fremtidig oppfølging og regulering.
