%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Sveinung Stensland svarer 
Marianne Sivertsen NæssHvordan vil regjeringen oppfylle Stortingets godsoverføringsambisjoner, når sjøtransporten gjøres mindre konkurransedyktig mot landtransport, og har regjeringen vurdert hvilken konsekvens dette vil gi i form av økte utslipp?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Regjeringens forslag i Prop. 88 L innebærer en kostnadsøkning og ulempe for norsk sjøtransport. Dette vil gjøre det mindre attraktivt å benytte sjøtransport og få mer transport på vei. Hvordan vil regjeringen oppfylle Stortingets godsoverføringsambisjoner, når sjøtransporten gjøres mindre konkurransedyktig mot landtransport, og har regjeringen vurdert hvilken konsekvens dette vil gi i form av økte utslipp?
Det er tverrpolitisk enighet på Stortinget om å få mest mulig godstransport fra vei til bane og sjø, med bakgrunn i at sjøtransport er den mest miljøvennlige transportformen. I Prop 88 L kapittel 9 Økonomiske og administrative konsekvenser skriver regjeringen imidlertid følgende: «For kystfartsegmentet utgjør rederiets kunder i hovedsak industrien, og for cruisesegmentet konsumentene. I hvilken grad kostnaden vil overføres til kundene vil være avhengig av konkurransesituasjonen i de ulike segmentene og tilstedeværelsen av substitutter, eller kundenes evne til å finne rimeligere alternativer. For deler av kystfartsegmentet kan aktuelle alternativer være former for landtransport(…)». Regjeringen viser videre til at en konsekvens av kostnadsøkningen dette innebærer vil være en vridning av transport via sjøen til landeveien, særlig for enkelte segmenter, som stykkgodssegmentet: «.. som i dag konkurrerer med vei og bane, vil en kostnadsøkning imidlertid kunne innebære en konkurransevridning til fordel for vei og bane.»
Jeg oppfatter at representanten i spørsmålet henviser til godsoverføringsambisjonen som tidligere var forankret i Nasjonal transportplan (NTP). I seneste NTP, Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025-2036, har imidlertid regjeringen og Stortinget gått vekk fra denne ambisjonen. Begrunnelsen for dette er erfaring og forskning som viser at godsoverføring i den størrelsesorden som godsoverføringsambisjonen la til grunn, altså overføring av 30 prosent av godset som fraktes over 300 km fra vei til sjø eller bane, ikke er hensiktsmessig eller realistisk. Både studier og praktisk erfaring har vist at potensialet for å redusere samfunnskostnadene ved godstransport gjennom overføring av gods mellom transportformer er vesentlig mindre enn tidligere anslått. Også når det gjelder reduksjon av klimagassutslipp har godsoverføring begrenset potensial og høy tiltakskostnad.
I stedet for å legge til grunn godsoverføringsambisjonen, vil regjeringen legge til rette for at transportformene utvikler sine fortrinn i de relevante godsmarkedene, samtidig som skadevirkninger reduseres. Dette innebærer blant annet å redusere klimagassutslipp og andre negative virkninger av godstransporten innenfor alle transportformer. Stortinget sluttet seg til dette gjennom behandlingen av Nasjonal transportplan 2025-2036.
Konkurransen i transportmarkedet må basere seg på like forutsetninger, og at de ansatte har norske lønnsvilkår. Formålet med lovforslaget er å sikre arbeidstakere på skip i norske farvann og på norsk sokkel norske lønnsvilkår. Situasjonen i dag er at store deler av sjøtransporten langs kysten skjer med skip der de ansatte har langt dårligere lønnsvilkår enn det som er vanlig i det norske arbeidsmarkedet. Til sammenligning er de landsomfattende tariffavtalene for godstransport på vei delvis allmenngjort, og arbeidstakerne har krav om norske lønnsvilkår. Det er ingen grunn til at ikke det samme skal gjelde for arbeidstakere på skip i norsk innenriksfart.
Sjøtransport er, og skal fortsatt være, et attraktivt og konkurransedyktig alternativ for transportbrukere. Vi har gode rammebetingelser for maritim næring. Sentrale virkemidler som rederiskatteordningen og tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk bidrar til å sikre rederivirksomhet i Norge og arbeidsplasser for norske sjøfolk. Disse virkemidlene bidrar også til å redusere transportkostnadene til sjøs.
